afrikansk sovesyke

Afrikansk sovesyke, parasittsykdom som skyldes protozoene Trypanosoma gambiense og Trypanosoma rhodesiense.

T. rhodesiense finnes i områder av Sør- og Øst-Afrika, mens T. gambiense finnes i områder av Sentral- og Vest-Afrika, men det er ikke noe skarpt geografisk skille mellom utbredelsesområdene. Både dyr og mennesker kan være reservoar for parasitten, som overføres med tsetsefluer.

Sykdommen starter ofte med et sår på stikkstedet hvor parasittene er deponert. Senere går parasittene over i blod og lymfe, og ved den østafrikanske formen får pasientene da feber, hodepine og allmennsymptomer. Sluttstadiet er en infeksjon i hjernehinner og hjerne (meningoencefalitt). Pasientene vil i dette stadiet være komatøse, derav betegnelsen sovesyke.

Ubehandlet har sykdommen 100 % dødelighet. T. rhodesiense gir en akutt infeksjon som kan ende med døden i løpet av få uker, mens T. gambiense gir en kronisk infeksjon som pasienten kan gå med i måneder og år, før alvorlige symptomer opptrer.

Diagnosen stilles vanligvis ved å påvise parasitter i blod eller spinalvæske. Kan man stille diagnosen før parasittene er kommet over i spinalvæsken, vil behandlingen, som ofte er beheftet med alvorlige bivirkninger, være enklere.

Afrikansk sovesyke forekommer i de fleste land mellom Sahara og Sør-Afrika, og 60 mill. mennesker ansees å leve i risikoområder. Hvor mange tilfeller man har av sykdommen, har man ingen pålitelig oversikt over, men det rapporteres ca. 40 000 tilfeller årlig. Det finnes ingen vaksine mot sykdommen, og ingen medikamenter man kan bruke som forebyggende medisin. For å unngå å bli smittet, er det derfor viktig å unngå stikk av tsetsefluer i områder hvor det er kjent at sovesyke forekommer.

Risikoen for å bli smittet ved opphold eller reiser i Afrika er erfaringsmessig liten. En kjenner til at en norsk kvinne pådrog seg sykdommen under opphold i Tanzania, og ble vellykket behandlet etter hjemkomst til Norge.