Afrikansk sovesyke er en parasittsykdom som skyldes protozoene Trypanosoma brucei gambiense og Trypanosoma brucei rhodesiense.
T. b. rhodesiense finnes i områder av Sør- og Øst-Afrika, mens T. b. gambiense finnes i områder av Sentral- og Vest-Afrika, men det er ikke noe skarpt geografisk skille mellom utbredelsesområdene. Både dyr og mennesker kan være reservoar for parasitten, som overføres med tsetsefluer.
Sykdommen starter ofte med et sår på stikkstedet hvor parasittene er deponert. Senere går parasittene over i blod og lymfe, og pasientene får allmennsymptomer med feber, hodepine og lignende. Det kliniske bildet ved den østafrikanske formen er mer akutt og generelt mer alvorlig enn ved den vestafrikanske, hvor forløpet er langtrukkent og kan vare i månedsvis.
Sluttstadiet ved ubehandlet infeksjon av begge former er infeksjon i hjernehinnene og hjernen (meningoencefalitt). Pasientene vil i dette stadiet være komatøse, derav betegnelsen sovesyke.
Ubehandlet har sykdommen 100 prosent dødelighet. T. b. rhodesiense gir en akutt infeksjon som kan ende med døden i løpet av få uker, mens T. b. gambiense gir en kronisk infeksjon som pasienten kan gå med i måneder og år, før alvorlige symptomer opptrer.
Diagnosen stilles vanligvis ved å påvise parasitter i blod eller spinalvæske. Ved T. b. gambiense kan det være vanskelig å påvise parasitter i blod, særlig i sent stadium. Kan man stille diagnosen før parasittene er kommet over i spinalvæsken, vil behandlingen, som ofte er beheftet med alvorlige bivirkninger, være enklere. Ved T. b. gambiense kan parasitter ofte påvises i aspirat fra lymfeknuter i nakken. Aspirat fra beinmarg kan også noen ganger være en nyttig diagnostisk metode.
Suramin brukes vanligvis til behandling av tidlig stadium av T. b. rhodesiense. Tidlig stadium av T.b. gambiense behandles oftest med pentamidin. Sent stadium av begge typene kan behandles med melarsoprol, men ved T. b. gambiense brukes også eflornitin.
Afrikansk sovesyke forekommer i de fleste land mellom Sahara og Sør-Afrika, og 60 millioner. mennesker ansees å leve i risikoområder. Hvor mange tilfeller man har av sykdommen, har man ingen pålitelig oversikt over, men det rapporteres rundt 40 000 tilfeller årlig. Det finnes ingen vaksine mot sykdommen, og ingen legemidler man kan bruke som forebyggende medisin. For å unngå å bli smittet, er det derfor viktig å unngå stikk av tsetsefluer i områder hvor det er kjent at sovesyke forekommer.
Risikoen for å bli smittet ved opphold eller reiser i Afrika er erfaringsmessig liten. En kjenner til at en norsk kvinne pådrog seg sykdommen under opphold i Tanzania, og ble vellykket behandlet etter hjemkomst til Norge.
Store medisinske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.