apné

Apné er pause i, eller total stans av, aktiviteten til respirasjonsmusklene, noe som fører til at det også blir pause i, eller total stans av, lungenes ventilasjon.

Faktaboks

Uttale
apnˈé

Apné kan inntre ved muskellammelse eller som følge av alvorlige lidelser i sentralnervesystemet. Visse medikamenter (opiater, barbiturater og liknende) hemmer funksjonen til respirasjonssenteret og fremkaller apné av kortere eller lengre varighet. Nyfødte, spesielt premature, kan ha spontane apnéperioder av varierende lengde. Tendens til tilfeldig åndedrettsstillstand under søvn kalles søvnapné.

Ved slutten av ekspirasjonen inneholder lungene normalt (og ved normal temperatur) oksygen som tilsvarer vel ett minutts forbruk under hvile. Ved total apné blir blodet raskt oksygenfattig (hypoksemi), og forandringer i funksjonen til hjernecellene inntrer i løpet av cirka 90 sekunder. Dersom apnéen ikke blir behandlet, vil begynnende hjerneskade som skyldes oksygenmangel, oppstå i løpet av 5–10 minutter (asfyksi). Karbondioksidmengden (CO2-mengden) i blodet øker også ved apné, men dette har liten betydning sammenlignet med oksygenmangelen.

Hos pasienter som er påvirket av medikamenter, og hos nyfødte kan pasientens egenventilasjon ofte komme i gang spontant når pasienten stimuleres (eventuelt med smertestimuli). Langvarig apné behandles med overtrykksventilasjon (maske/bag, munn-til-munn-metode, respirator).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg