Apné, pause i, eller total stans av, aktiviteten til respirasjonsmusklene, noe som fører til at det også blir pause i, eller total stans av, lungenes ventilasjon.

Apné kan inntre ved muskellammelse eller som følge av alvorlige lidelser i sentralnervesystemet. Visse medikamenter (opiater, barbiturater o.l.) hemmer funksjonen hos respirasjonssenteret og fremkaller apné av kortere eller lengre varighet. Nyfødte, spesielt premature, kan ha spontane apnéperioder av varierende lengde. Tendens til tilfeldig åndedrettsstillstand under søvn kalles søvnapné.

Ved slutten av ekspirasjonen inneholder lungene normalt (og ved normal temperatur) oksygen som tilsvarer vel ett minutts forbruk under hvile. Ved total apné blir blodet raskt oksygenfattig (se hypoksemi), og forandringer i funksjonen til hjernecellene inntrer innen ca. 90 sekunder. Dersom apnéen ikke blir behandlet, vil begynnende hjerneskade som skyldes oksygenmangel, oppstå i løpet av 5–10 minutter (se asfyksi). Karbondioksidmengden (CO2-mengden) i blodet øker også ved apné, men dette har liten betydning sammenlignet med oksygenmangelen.

Hos pasienter som er påvirket av medikamenter, og hos nyfødte kan pasientens egenventilasjon ofte komme i gang spontant når pasienten stimuleres (eventuelt med smertestimuli). Langvarig apné behandles med overtrykksventilasjon (maske/bag, munn-til-munn-metode, respirator).

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.