arvebærer

Alle mennesker har i gjennomsnitt én til to genvarianter som kan gi en alvorlig, dødelig sykdom hos barna dersom de får barn med en partner som har en slik variant i det samme genet. Med andre ord er alle mennesker arvebærere for minst én genvariant som kan gi alvorlig, recessivt arvelig sykdom.

I DNA-et vårt har vi alltid to utgaver av hvert gen. Har man bare én utgave av den sykdomsfremkallende genvarianten, som er det vanlige, kalles det å være heterozygot arvebærer. Siden mennesket antakelig har cirka 25 000 gener, er sjansen for å få barn med en partner som har en sykdomsgivende variant i det samme genet liten, med mindre man får barn med en slektning.

Recessive sykdommer er sjeldne hver for seg. De kommer ofte til uttrykk tidlig i livet, for så seinere å bli verre, med mindre det finnes effektiv behandling for sykdommen. I Norge er om lag fire prosent arvebærer for en genetisk variant som kan gi den recessivt arvelige stoffskiftesykdommen cystisk fibrose hos deres barn dersom partneren har det samme. 1 av 40 er arvebærer for en variant som i dobbel dose kan gi den nevromuskulære sykdommen spinal muskelatrofi (SMA). Cystisk fibrose forekommer spesielt hyppig i Nordvest-Europa. De hyppigste autosomalt recessivt arvelige sykdommene på verdensbasis er blodsykdommene thalassemi og sigdcelleanemi.

Ved X-bundet recessivt arvelige tilstander hos gutter er arvebærerne alltid kvinner. Eksempler på slike tilstander er fargeblindhet, blødersykdom og Duchennes muskeldystrofi. Duchennes muskeldystrofi kan også, i en tredjedel av tilfellene, skyldes en nyoppstått mutasjon. I så fall er ingen av foreldrene bærere. Menn kan ikke overføre X-kromosomet til sønner, siden alle etterkommere som får farens X-kromosom blir jenter. Menn med en sykdomsgivende variant på X sies å være hemizygote, da menn vanligvis bare har ett X. Jentene som får dette X-kromosomet har vanligvis har den fordelen at de bærer et annet X-kromosom uten en slik variant. Da tilstanden er recessivt arvelig, blir de i så fall ikke syke.

Man snakker vanligvis ikke om friske arvebærere ved dominant arvelige sykdommer. Ved dominant arvelige tilstander er det tilstrekkelig å ha én utgave av genvarianten for at sykdommen skal komme til uttrykk. Riktignok slår sykdommen av og til ikke ut selv om man arver en variant som kan gi dominant arvelig sykdom, men dette kalles heller redusert eller ufullstendig penetrans (utslagskraft). På folkemunne sies det at sykdommen kan «hoppe over generasjoner».

Penetrans kan oppgis som et tall som viser hvor stor andel, ofte uttrykt som prosent, av de som bærer en sykdomsgivende variant som faktisk utvikler sykdommen eller trekket. Tallet baserer seg på erfaring (statistikk) og kan ikke beregnes på annen måte. Selv om det ikke er vanlig talemåte, er en person med en variant som kan gi dominant arvelig sykdom for praktiske formål en arvebærer, uansett om sykdommen har slått ut eller ikke hos vedkommende. Det sammen gjelder for kvinner ved mitokondriell arv, der sykdommen kan slå ut hos alle barn av en kvinne, men der sykdomsuttrykket kan variere mye. Mitokondrier arves bare fra mor.

Ved kromosomavvik som innebærer mer eller mindre genmateriale enn normalt er det vanlig at alle får symptomer. Med andre ord er arvegangen dominant. Personer med en balansert translokasjon er imidlertid bærere, eller friske arvebærere, for utviklingsavvik som kan skyldes ubalanserte translokasjoner.

Forholdet mellom forekomst av en autosomal recessivt arvelig tilstand og av heterozygot bærertilstand for samme tilstand kommer matematisk til uttrykk gjennom Hardy-Weinbergs lov. Loven gjelder etter at forekomsten av to alleler i en befolkning har stabilisert seg og oppnådd likevekt. Loven uttrykkes med likningen

p² + 2pq + q² = 1

der p er genfrekvensen av ett allel (en genutgave) og q frekvensen av det andre. Forekomsten av homozygositet for det ene allelet er p², forekomsten av homozygositet for det andre allelet er q², og forekomsten av heterozygositet (bærertilstand for en autosomal recessiv tilstand med ett allel av hver type) er p ganget med q.

Gjennom Hardy-Weinbergs lov kan man regne ut hvor mange som er friske arvebærere for en gitt sjelden, recessiv sykdom når vi vet hvor hyppig sykdommen forekommer, eller omvendt. Tatt i betraktning at det finnes mange tusen arvelige sykdommer, og at vi alle trolig er bærere for minst én svært alvorlig og gjerne flere mindre alvorlige, vil arvelige sykdommer hos mennesker være noe vi alltid vil komme til å leve med.

Tabellen viser de ti vanligste bærertilstandene hos nordvesteuropeere. Tallene er hentet fra Gabriel A. Lazarin og medarbeidere (2013).

*arvelig døvhet som skyldes sykdomsgivende varianter i genet GJB2

• medisinsk genetikk

• Lazarin, Gabriel A. og medarbeidere (2013): An empirical estimate of carrier frequencies for 400+ causal Mendelian variants: results from an ethnically diverse clinical sample of 23,453 individuals. Genetics in Medicine.