Barneernæring, kan inndeles i spedbarnsernæring, småbarnsernæring og ernæring til skolebarn. Barneårene er karakterisert ved stor vekst og dermed økt behov for energi og næringsstoffer i forhold til vekten. Et godt kosthold for barnet er viktig i forhold til:

A) normal vekst og utvikling,

B) helsen – både på kort og lang sikt,

C) innarbeiding av gode matvaner og

D) matens andre roller (sosial betydning, trivsel, mestring, læring).

Bortsett fra de spesielle råd som gis for spedbarnskostholdet, er kostrådene til barn og unge i hovedtrekk lik kostrådene til den voksne del av befolkningen. Til tross for en bedring av flere kostholdsfaktorer de siste årene her i landet, gir kostholdet fortsatt for mye fett, sukker og salt og for lite stivelse og kostfiber. Statens ernæringsråd anbefaler folk å spise variert og velge mer brød, frukt, grønnsaker, poteter og fisk, samt magrere kjøtt- og meieriprodukter og mindre spisefett. Det anbefales å redusere forbruket av smør, hard margarin, snacks og sukkerrike varer. Dette vil gi et kosthold som er rikt på vitaminer, kostfiber, stivelse og mineraler. Det å innarbeide faste måltider vektlegges også.

Sped- og småbarnsperioden er karakterisert ved spesielt rask vekst. I løpet av det første året tredobles vekten, og lengden øker med ca. 50 %. I et internasjonalt perspektiv er spedbarn i Norge velernærte og friske. Dette skyldes ikke minst den høye ammefrekvensen. Mer enn 96 % av mødrene i Norge ammer 1 uke etter fødselen, mens ammefrekvensen (dvs. spedbarn som ammes helt eller delvis) ved 3-månedersalder er på omkring 90 %, og ved 6-månedersalder 80 %.

Endring i ammefrekvensen har medført at forbruket av morsmelkerstatning og kumelk også har variert mye. I Norge ble industrifremstilte morsmelkerstatninger introdusert tidlig i 1960-årene. Da ble bare omkring 40 % av spedbarn på 3 måneder ammet. Det anbefales at spedbarn, hvis mulig, får morsmelk som eneste næring de første 6 måneder og sammen med annen mat hele første leveår. Morsmelken er den beste næringen for spedbarnet. Spedbarn som ikke får morsmelk, bør få morsmelkerstatning de første 12 månedene. Kumelk kan brukes i moderate mengder i matlaging mot slutten av annet levehalvår (fra ca. 10 måneder). Det samme gjelder bruk av andre meieriprodukter som yoghurt.

Melkeproduksjonen ved amming styres etter prinsippet om tilbud og etterspørsel. Jo oftere barnet legges til brystet, og jo lengre tid barnet ligger ved brystet, desto mer melk vil det bli produsert. Antall måltider er høyt i starten, men vil avta etter hvert. Morsmelkens sammensetning forandrer seg endel i løpet av måltidet, den første melken er ganske vannrik, mens melken i slutten av måltidet er mest fettrik.

Det anbefales å introdusere fast føde gradvis fra 6-månedersalder. I denne perioden utvikles barnets spiseferdigheter raskt, fra å være primært refleksdominerte til å bli mer modne motoriske bevegelser. Parallelt med den motoriske utvikling skjer også en utvikling av barnets interesse for mat. Å introdusere fast føde mens amming pågår, er en fordel. Det er vanlig å starte med lettfordøyelige matvarer som grøt og finmoset potet, grønnsaker, frukt og etter hvert kjøtt og fisk. Det anbefales å begynne gradvis og med små mengder fast føde, en matvaregruppe av gangen. Hensikten i starten er ikke at barna skal bli mette av maten, men at de skal venne seg til ny smak og konsistens. I perioden 6–9 måneder er kostholdet basert på melk og finmoset mat som gradvis gjøres mer grovmoset. Fra 9–12 måneder kan maten være mer grovmoset. Brødmåltidene blir stadig viktigere, og middagen kan deles opp i små biter. Barnet kan stort sett følge familiens måltidsrytmer.

Morsmelken gir ikke nok vitamin D til å dekke behovet. Det anbefales et daglig tilskudd på 10 μg vitamin D fra 4-ukersalder til alle spedbarn. 5 ml tran inneholder 10 μg vitamin D og anbefales som D-vitamintilskudd. I tillegg er tran en særlig god kilde til omega-3 fettsyrene og vitamin A. D-vitamin dannes i huden ved solbestråling. Kilder til vitamin D i norsk kosthold er fet fisk, margarin og tran. Se også brystmelk.

Det er viktig å bruke gode jernkilder som grøt (jernberiket), grovt brød, kjøtt, innmat og brunost (tilsatt jern) samt frukt og grønnsaker som er rike på vitamin C (fremmer jernabsorpsjon).

Vitamin A er spesielt viktig for foster- og spedbarnsutviklingen, men også for de fleste celler i kroppen gjennom hele livet. Matvarer som frukt, grønnsaker, lever, margarin og fet fisk, samt tran er gode vitamin A-kilder. Frukt og grønnsaker bidrar med omkring en tredjedel av vitamin A i kostholdet.

Sammenhengen mellom kosthold og helse er vel dokumentert. Det er vist at det å hoppe over frokost og skolemat gir dårligere kvalitet på kostholdet, blant annet som følge av at sukker- og fettinntaket øker. Et kosthold som gir mye fett og sukker, kan på sikt bidra til hjerte-karsykdommer og enkelte former for kreft, overvekt og diabetes. På kort sikt kan helsemessige problemer være tannråte, jernmangelanemi, fordøyelsesproblemer og vektproblemer.

Sosial- og helsedirektoratet, Avdeling for ernæring, anbefaler at måltidene i barnehage og skole bør bestå av brødskiver (matpakke), skummet melk eller lettmelk, frukt og/eller grønnsaker.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.