bartonellose

Bakterien, Bartonella bacilliformis, overføres med sandfluer, og reservoaret for bakterien er asymptomatiske bærere av bakteriene.

Flere andre bartonellabakterier kan gi sykdom hos mennesker. Vanligst er Bartonella henselae, som kan føre til katteklorfeber og Bartonella quintana, som kan føre til skyttergravsfeber. Begge disse bakteriene kan også føre til bassilær angiomatose.

Sykdommen forekommer både i en akutt alvorlig form med feber og anemi (oroyafeber), og i en godartet variant med vortelignende forandringer i (verruga peruana). Ved oroyafeber invaderer bakteriene røde blodlegemer. Hos noen kan det kliniske forløpet være mildt, mens det hos andre gir en sepsisliknende sykdom med alvorlige organmanifestasjoner.

Tilstanden kompliseres ofte med salmonellainfeksjon, som bidrar til den høye mortaliteten (dødelighet) man ser hos pasienter som ikke får antibiotikabehandling.

Verruga peruana, som gir vorteliknende utslett i huden, utvikles hos personer som har overlevd ubehandlet oroyafeber.

Diagnosen kan stilles ved dyrkning og ved påvisning av bakteriene i røde blodlegemer i blodutstryk ved den akutte formen og ved utstryk fra hudlesjoner (vorter) ved den kroniske formen.

Flere antibiotika er effektive mot Bartonella bacilliformis

Den peruanske medisinstudenten Daniel Carrion har fått navnet sitt knyttet til sykdommen. Han døde av oroyafeber etter at han i 1885 inokulerte seg selv med materiale fra en pasient med verruga peruana. Han viste derved at de to sykdommene hadde samme årsak.