inokulasjon

Artikkelstart

Inokulasjon er innføring av mikrober eller giftstoff i en levende organisme for å studere mikrobenes vekst og utvikling, deres sykdomsfremkallende evne, virkningen av giftstoff på organismen eller hvordan immunreaksjon stimuleres.

Faktaboks

Etymologi
av latin inoculare, ‘pode’

Metoden brukes også ved utprøving av legemidler. Inokulasjon brukes dessuten diagnostisk ved at man sprøyter inn materiale på dyr, særlig når det ikke finnes andre måter å dyrke materialet på.

For eksempel kan betent vev eller urin sprøytes inn i låret på marsvin ved mistanke om tuberkulose eller i buken på mus ved mistanke om toksoplasmose, for å sjekke hvordan materialet slår ut.

Ved bruk av «levende» vaksiner på mennesker, for eksempel BCG-vaksine, brukes også noen ganger betegnelsen inokulasjon. Denne bruken av ordet kan diskuteres, men er delvis gått inn i medisinsk språkbruk.

Når et smittestoff overføres direkte til blodbanen, for eksempel ved sprøytestikk, insektbitt, seksuell kontakt eller blodoverføring, kalles dette inokulasjonssmitte. Slik smitter blant annet hiv, hepatitt B og C- virus og Borrelia.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg