bekkenløsning

Årsaken til at bekkenleddsmerter oppstår er fortsatt usikker. Hormonelle endringer er antagelig en medvirkende årsak, men gir ikke hele forklaringen. Hormoner påvirker bindevev i kroppen hos alle gravide kvinner og gjør leddforbindelsene mer bevegelige, men alle gravide kvinner får likevel ikke smerter. Sammenhengen mellom hormonell løsning og smerter er usikker og det er ingen klar sammenheng mellom grad av løsning og smerteintensitet.

Bekkenleddsmerter påvirker vektbærende aktiviteter. Kvinnene opplever at det blir smertefullt å stå, gå og sitte, og dagliglivets aktiviteter blir dermed påvirket. Smertene er oftest lokalisert i seteområdet, mellom hoftekammen og setefolden (i området rundt de bakre bekkenleddene), men kan også være lokalisert foran bekkenet, over symfysen, enten alene eller sammen med bakre smerter. Av og til kan smertene stråle nedover i ett eller begge bein.

Det kan være vanskelig å skille mellom korsryggsmerter og bekkenleddsmerter, men vanligvis er ryggsmertene lokalisert litt høyere opp i ryggen (ovenfor hoftekammene).

Det er stor variasjon i affeksjonsgrad og funksjonsnedsettelse både i svangerskap og etter fødsel. Bekkenleddsmerter har imidlertid ingen ugunstig påvirkning verken på selve graviditeten (fosteret) eller på fødselen og det er ingen grunn til at kvinnene skal frarådes å føde vaginalt.

Diagnosen bekkenleddsmerter stilles vanligvis ved en klinisk undersøkelse hvor man benytter tester for å reprodusere den aktuelle smerten, vurderer funksjon i hofter og bekken og lokalisering av smerten. Bildediagnostikk, som røntgen, CT og MR, er vanligvis unødvendig og tilfører ingen informasjon.

Veldig mange av kvinnene med bekkenleddsmerter i svangerskap blir symptomfrie kort tid etter fødsel, gjerne i løpet av de første tre månedene, men det er noen som opplever å ha mer eller mindre plager i lengre tid etter fødsel.

Studier vist at å bruke et stabiliserende belte rundt bekkenet kan gi god effekt på smerte og funksjon. Dette gjøre at kvinnene kan bevege seg noe mer i hverdagen uten å fremprovosere smertene. Noen få kvinner er imidlertid så dårlige at de har behov for krykker når de skal forflytte seg. Ved tilrettelegging på arbeidsplassen, dersom det er behov for dette, kan risikoen for at kvinnene trenger sykemelding reduseres. Trening med øvelser i vann har vist seg å ha en gunstig effekt på både smerter og funksjon i løpet av svangerskapet. Studier har også vist at akupunktur kan ha en smertedempende effekt. Etter fødsel har vi gode studier som viser at et opplegg som inkluderer stabiliserende øvelser eller trening i samarbeid med fysioterapeut har god effekt både på kort og lang sikt.

• graviditet
• fødsel
• bekkenet
• smerte

• Europeiske retningslinjer for undersøkelse og behandling av bekkeenleddsmerter fra 2008.
• Vleeming, A., Albert, H. B., Ostgaard, H. C., Sturesson, B., & Stuge, B. (2008). European guidelines for the diagnosis and treatment of pelvic girdle pain. Eur.Spine J., 17(6), 794-819.
• Stuge, B., Laerum, E., Kirkesola, G., & Vollestad, N. (2004). The efficacy of a treatment program focusing on specific stabilizing exercises for pelvic girdle pain after pregnancy: a randomized controlled trial. Spine, 29(4), 351-359.
• Stuge, B., Veierod, M. B., Laerum, E., & Vollestad, N. (2004). The efficacy of a treatment program focusing on specific stabilizing exercises for pelvic girdle pain after pregnancy: a two-year follow-up of a randomized clinical trial. Spine, 29(10), E197-E203.
• Elden, H., Ladfors, L., Olsen, M. F., Ostgaard, H. C., & Hagberg, H. (2005). Effects of acupuncture and stabilising exercises as adjunct to standard treatment in pregnant women with pelvic girdle pain: randomised single blind controlled trial. British Medical Journal, 330(7494), 761-764A.
• Robinson, H. S., Eskild, A., Heiberg, E., & Eberhard-Gran, M. (2006). Pelvic girdle pain in pregnancy: the impact on function. Acta Obstet.Gynecol.Scand., 85(2), 160-164.
• Bjelland, E. K., Eskild, A., Johansen, R., & Eberhard-Gran, M. (2010). Pelvic girdle pain in pregnancy: the impact of parity. Am.J.Obstet.Gynecol., 203(2), 146-146.
• Robinson, H. S., Mengshoel, A. M., Veierod, M. B., & Vollestad, N. (2010). Pelvic girdle pain: potential risk factors in pregnancy in relation to disability and pain intensity three months postpartum. Man.Ther., 15(6), 522-528.
• Robinson, H. S., Vollestad, N. K., & Veierod, M. B. (2014). Clinical course of pelvic girdle pain postpartum – impact of clinical findings in late pregnancy. Manual Therapy, 19(3), 190-196.
• Vollestad, N. K., Torjesen, P. A., & Robinson, H. S. (2012). Association between the serum levels of relaxin and responses to the active straight leg raise test in pregnancy. Man.Ther.
• Gutke, A., Betten, C., Degerskar, K., Pousette, S., & Fagevik Olsen, M. (2015). Treatments for pregnancy-related lumbopelvic pain: a systematic review of physiotherapy modalities. Acta Obstetricia et Gynecologica Scandinavica, 94(11), 1156-1167.
• Elden, H., Gutke, A., Kjellby-Wendt, G., Fagevik-Olsen, M., & Ostgaard, H. C. (2016). Predictors and consequences of long-term pregnancy-related pelvic girdle pain: a longitudinal follow-up study. BMC Musculoskeletal Disorders, 17, 276.
• Almousa, S., Lamprianidou, E., & Kitsoulis, G. (2018). The effectiveness of stabilising exercises in pelvic girdle pain during pregnancy and after delivery: A systematic review. Physiotherapy Research International, 23(1).
• Stafne, S. N., Vollestad, N. K., Morkved, S., Salvesen, K. A., & Stendal Robinson, H. (2019). Impact of job adjustment, pain location and exercise on sick leave due to lumbopelvic pain in pregnancy: a longitudinal study. Scandinavian Journal of Primary Health Care, 37(2), 218-226.