Blemmesykdommer, bulløse sykdommer, gruppe av kroniske hudsykdommer karakterisert av spontant oppståtte væskefylte blemmer i huden, forårsaket av at immunapparatetdanner antistoffer mot festestrukturer i overhuden (epidermis), som derved løsner fra underlaget. De viktigste sykdommer i denne gruppen er bulløs pemfigoid, pemfigussykdommene og dermatitis herpetiformis.

Bulløs pemfigoid rammer fortrinnsvis eldre personer. Det oppstår opptil flere cm store blemmer spredt på kropp, armer og ben. Når blemmene brister, oppstår overfladiske sår. Allmenntilstanden er vanligvis ikke påvirket. Sykdommen har et kronisk, svingende forløp, og forårsaker vanligvis store plager hvis den ikke behandles. Behandlingen går ut på å dempe immunapparatet, først og fremst med kortikosteroider, ofte i kombinasjon med andre immunsupprimerende midler. I de fleste tilfeller vil behandlingen være livslang.

Dette er en gruppe sjeldne blemmesykdommer der festestrukturene mellom overhudscellene angripes av antistoffer. Det finnes ulike varianter avhengig av hvilken festestruktur som skades. Pemfigus vulgaris er sjelden i Norge. Sykdommen starter ofte med sårdannelser i munnslimhinnen. Etter hvert oppstår store sårflater og slappe blærer på huden. Dette er en farlig sykdom, som ofte endte med døden før man fikk kortikosteroider og andre medikamenter som effektivt kan dempe immunapparatet. Pemfigus erythematosus er mest fremtredende i ansiktet og på øvre del av kroppen, og forverres vanligvis av sollys.

Dermatitis herpetiformis er en kronisk blemmesykdom som er assosiert til overfølsomhet for gluten. Ved undersøkelse av tynntarmen finnes hos mange pasienter med denne sykdommen avflatede tarmtotter, som skyldes overfølsomhet for gluten.

Sykdommen arter seg ved at det oppstår sterkt kløende, nærmest brennende utslett, særlig på strekkesider av armer og ben og ellers på kropp (mer på rygg enn mage/bryst), og i hodet. Utslettene er gjerne gruppert. Behandlingen er glutenfri diett. Dietten må være meget konsekvent for at utslettet skal gå tilbake. Sulfoner har meget god effekt på tilstanden og brukes gjerne i påvente av effekten av dietten. Noen pasienter blir ikke helt bra av glutenfri diett, og må bruke sulfoner i tillegg.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.