blemmesykdommer

DermNet New Zealand.

Blemmesykdommer, eller bulløse sykdommer, er en gruppe av kroniske hudsykdommer som kjennetegnes av spontant oppståtte væskefylte blemmer i huden. Disse blemmene er forårsaket av at immunapparatet danner antistoffer mot festestrukturer i overhuden (epidermis) og som gjør at overhuden løsner fra underlaget. De viktigste sykdommene i denne gruppen er bulløs pemfigoid, pemfigussykdommene og dermatitis herpetiformis.

Faktaboks

Også kjent som

bulløse sykdommer

Bulløs pemfigoid

DermNet New Zealand.

Bulløs pemfigoid rammer fortrinnsvis eldre personer. Det oppstår opptil flere centimeter store blemmer spredt på kroppen, armene og bena. Når blemmene sprekker oppstår overfladiske sår. Allmenntilstanden er vanligvis ikke påvirket. Sykdommen har et kronisk, svingende forløp, og forårsaker vanligvis store plager hvis den ikke behandles.

Behandlingen går ut på å dempe immunsystemet, først og fremst med kortikosteroider, ofte i kombinasjon med andre immunsupprimerende midler. I de fleste tilfeller er behandlingen være livslang.

Pemfigussykdommene

Dette er en gruppe sjeldne blemmesykdommer der festestrukturene mellom cellene i overhuden angripes av antistoffer. Det finnes ulike varianter avhengig av hvilken festestruktur som skades.

Pemfigus vulgaris er sjelden i Norge. Sykdommen starter ofte med sår i munnens slimhinne. Etter hvert oppstår store sårflater og slappe blærer på huden. Dette er en farlig sykdom, som ofte tok livet av pasienten før man fikk kortikosteroider og andre legemidler som effektivt kan dempe immunsystemet.

Pemfigus erythematosus er mest fremtredende i ansiktet og på øvre del av kroppen, og forverres vanligvis av sollys.

Dermatitis herpetiformis

Dermatitis herpetiformis er en kronisk blemmesykdom som er assosiert med overfølsomhet for gluten. Sykdommen har fått navnet sitt på grunn av blemmene som kan minne om det utslettet som herpes gir. Ved undersøkelse av tynntarmen til pasienter med denne sykdommen finner man hos de fleste avflatede tarmtotter, som skyldes overfølsomhet for gluten. I tillegg har de fleste pasientene også en overfølsomhet for jod. De bør derfor ikke innta jod-beriket bordsalt eller fisk fra havet. Ferskvannsfisk inneholder ikke store mengder jod og kan derfor spises.

Sykdommen gir sterkt kløende, nesten brennende utslett. Utslettene er gjerne gruppert og befinner seg særlig på strekkesidene av armene og bena, i hodebunnen, på kroppen mer på ryggen enn magen og brystet. Behandlingen er glutenfri diett. Dietten må være meget konsekvent for at utslettet skal forsvinne.

Sulfoner her en gruppe legemidler med meget god effekt på tilstanden og brukes gjerne i starten av behandlingen, mens man venter på at glutenfri diett skal hjelpe. Noen pasienter blir ikke helt bra av glutenfri diett, og må bruke sulfoner i tillegg.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg