Carotisstenose

Skjematisk figur av carotis-arterien sitt forløp fra aorta til hjernen. På det forstørrede avsnittet kan man se forsnevringen som åreforkalkningen har forårsaket. Det er slike plakk som kan gi opphav til hjerneslag, noe som illustreres av en plakkbit som løsner og følger blodstrømmen videre oppover.

Av /Shutterstock.

Carotisstenose er en forsnevring (stenose) på halspulsåren (carotisarterien). En uttalt stenose kan gi blodpropp (embolisme) til hjernen, og er en av de hyppigste årsakene til hjerneslag. Om lag 15 prosent av alle blodproppene til hjernen skyldes embolisme fra carotisstenose.

Årsak

Utvikling av carotisstenose skyldes aterosklerose; det vil si avleiring av fett, kalsium og betennelsesceller i veggen til pulsåren som over tid fører til en forsnevring av blodårens indre diameter. Stenosen utvikles som oftest på arteria carotis interna, den halspulsåren som går inn til og forsyner hjernen med blod.

En uttalt stenose som har gitt symptomer, det vil si mindre slag eller forvarsel til slag, som for eksempel forbigående lammelse eller forbigående synstap på ett øye, øker risikoen for nye blodpropper til hjernen.

Diagnose

Alle pasienter med plutselig innsettende symptomer på slag, for eksempel lammelser, talevansker eller synstap, bør innlegges i sykehus som øyeblikkelig hjelp selv om symptomene er forbigående.

Som ledd i utredningen for å finne årsaken til symptomet vil det da bli gjort ultralyd og/eller CT angiografi av halskarene.

Behandling

Medikamenter

Alle pasienter som får påvist carotisstenose, med eller uten symptomer, bør behandles medikamentelt med blodfortynnende (blodplatehemmere), kolesterolsenkende (statiner) og ofte blodtrykkssenkende medisiner. Røykeslutt er påkrevd.

Kirurgi og Stentbehandling

Selve forsnevringen kan behandles kirurgisk gjennom prosedyren trombendarterektomi. Ved denne prosedyren åpner kirurgen halspulsåren, og skreller ut den innerste delen av blodåren med forandringene som gir forsnevringen. Det kan også være aktuelt å bruke stent for å blokke (utvide) pulsåren.

Begge behandlingene har risiko for slag, hjerteinfarkt og død. For kirurgisk behandling er denne risikoen rundt tre prosent, for stentbehandling er risikoen om lag syv prosent.

Det er ikke anbefalt å behandle stenoser som gir mindre enn 50 prosent forsnevring, ettersom forskning ikke har vist at det reduserer risikoen for slag. Det samme gjelder de fleste som har fått påvist asymptomatisk carotisstenose, det vil si carotisstenose uten symptomer. Grunnen er at personer med asymptomstisk carotisstenose har liten risiko for slag.

Komplikasjoner

Pasienter med symptomgivende carotisstenose har økt risiko for nytt slag (om lag 30 prosent økning). Dersom man påviser en uttalt forsnevring på halspulsåren vil man i de fleste tilfeller anbefale å behandle den for forhindre et nytt slag. Effekten av kirurgi eller stentbehandling er størst dersom forsnevringen gir en 70-99 prosent innsnevring på pulsåren, men bør vurderes også ved 50-69 prosent innsnevring. Risiko for slag er høyest den første tiden etter de første symptomene og avtar med tiden. Behandling anbefales raskest mulig og innen to uker.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg