embolisme

Artikkelstart

Embolisme er en sykdomstilstand som forårsakes av at blodstrømmen i en arterie blokkeres av materiale som føres med blodet (embolus). Slikt materiale stammer oftest fra en blodpropp som er dannet et annet sted i sirkulasjonen. Embolisme kan også skyldes luftbobler, fettdråper, klumper av bakterier fra en lokal infeksjon eller avstøtte celler fra en svulst.

Faktaboks

Uttale: embolˈisme

Når en arterie plutselig tilstoppes av en embolus, vil sirkulasjonsstansen gi akutte symptomer fra det aktuelle organet. På arteriesiden i det store kretsløp vil dette skyldes akutt oksygenmangel og gi opphav til lokal vevsdød eller infarkt, for eksempel hjerneinfarkt eller nyreinfarkt. I det lille kretsløp vil lungeembolisme få konsekvenser for gassutvekslingen av oksygen og karbondioksid, og dermed kunne få følger for hele organismen.

De vanligste eksemplene

De vanligste eksemplene er lungeembolisme (blodpropp i lungen), der deler av en blodpropp føres med blodet fra en vene i bein eller bekken gjennom høyre hjertehalvdel til lungearterien, og hjerneembolisme (embolisk hjerneslag) ved atrieflimmer der deler av en blodpropp føres med blodet fra venstre forkammer gjennom venstre hjertehalvdel til en av hjernens arterier. Avhengig av arteriens størrelse og lokalisasjon vil tilstanden være mer eller mindre alvorlig, i de nevnte eksemplene eventuelt livstruende.

Embolisk hjerneslag

Embolisk hjerneslag er årsak til omtrent én tredjedel av alle hjerneslag, og årsaken er da lokalisert utenfor hjernen. Ved aterosklerose i de store halsarteriene kan biter fra den syke åreveggen løsne, ved atrieflimmer kan deler av en blodpropp i venstre forkammer løsne, og ved blodproppdannelse på kunstige hjerteventiler kan småbiter av blodproppen løsne. I alle tilfeller vil emboliene føres med blodstrømmen inntil størrelsen på hjernearteriene ikke lenger lar dem passere. Symptomene vil da avhenge av hvilken arterie som er tilstoppet. Det vil for eksempel oppstå lammelser i motsatt kroppshalvdel når midtre hjernearterie er tilstoppet.

Forebyggelse av tilgrunnliggende blodpropp ansees vesentlig og ivaretas av antitrombotisk behandling. Når den emboliske tilstand er et faktum, kan blodproppoppløsende behandling være aktuelt, alternativt kirurgisk fjerning, såkalt embolektomi.

Sjeldnere former for embolisme

Luftembolisme

Luftembolisme kan opptre hvis en større mengde luft slipper inn i pasientens blodåresystem. Luften vil få blodet til å skumme slik at det dannes små luftbobler som kan blokkere blodstrømmen gjennom kapillarene i lungene, alternativt i hjernen. Tilstanden kan forekomme som komplikasjon ved operasjoner, injeksjoner, åpne kraniebrudd, stikksår på halsen og åpne lungeskader. Ukyndig utførte svangerskapsavbrytelser var tidligere en viktig årsak til luftembolisme. Dødeligheten ved luftembolisme er høy.

Fettembolisme

Fettembolisme forekommer som en alvorlig komplikasjon ved knokkelbrudd, særlig ved brudd i lange rørknokler. Fettembolisme kan gi tillukning av kapillarene, spesielt i lungene. Sannsynligvis blir fett fra beinmargen presset ut i skadede vener og ført med blodstrømmen til lungenes kapillarer. Også ved fettembolisme er dødeligheten høy.

Bakterie-embolisme

Dette er en tilstand hvor klumper av bakterier transporteres fra en lokal infeksjon med blodet og kiler seg fast et annet sted i kretsløpet. Derved kan det utvikles en ny bakteriekoloni.

Tumorembolisme

På tilsvarende måte kan avstøtte kreftceller fra en svulst bli årsak til tumorembolisme og danne grunnlag for en ny svulst langt fra opphavsstedet. Denne form for spredning av en sykdom i organismen kalles metastasering.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Tromboemboliske tilstander

John-Bjarne Hansen

Professor i blodsykdommer, UiT – Norges arktiske universitet