statiner

Statiner hemmer det hastighetsbegrensende enzymet i kolesterolsyntesen, hydroksymetylglutaryl-coenzym A (HMG-CoA) reduktase. Hemningen reduserer nivået av kolesterol intracellulært og øker dannelsen av reseptorer for LDL-kolesterol. Økningen i reseptorer gjør at mer kolesterol tas opp fra blodet, og blodets innhold av LDL-kolesterol og triglyserider reduseres, mens HDL-kolesterol øker.

Statiner antas i tillegg å ha en hemmende virkning på blodpropp og en betennelsesdempende virkning som er gunstige ved forebyggelse av hjerte-/karsykdom.

Det finnes flere statiner på markedet. De viktigste er atorvastatin, simvastatin, fluvastatin, lovastatin og rosuvastatin. De har innbyrdes forskjeller i halveringstid og hvordan de omdannes i kroppen (legemiddelmetabolisme).

Legemidlene gir som regel lite bivirkninger. Noen kan oppleve muskelsmerter og i de mest alvorlige tilfeller rabdomyolyse. Statiner kan gi forbigående økte leververdier. Studier har vist noe økt forekomst av diabetes ved bruk av statiner, men fordelene veier likevel opp for ulempene.

Ved behandling med atorvastatin, simvastatin og lovastatin bør grapefruktjuice unngås, da det kan øke nivåene av legemiddel i blodet og dermed muligheten for bivirkninger. Bruk av visse typer antibiotika (erytromycin) og andre legemidler kan også gi forhøyede statinkonsentrasjoner i blodet.

• kolesterolsenkende midler
• kolesterol
• aterosklerose

• Helsenorge: Arvelig høyt kolesterol