desinfeksjon

Varmedesinfeksjon er den sikreste, billigste og mest miljøvennlige desinfeksjonsmetoden, og brukes når det er praktisk mulig. Desinfiseringen foregår gjennom koking, eller ved bruk av vaskemaskin eller dekontaminator, som er en enkel vaskemaskin som benyttes til desinfeksjon av bekken, urinflasker o.l.

En rekke kjemiske midler kan brukes til teknisk desinfeksjon: alkoholer, fenoler, glutaraldehyd, kloramin, hydrogenperoksid o.a. Hvert middel har som regel sitt bruksomåde. I Norge må alle kjemiske desinfeksjonsmidler være godkjent og registrert av Statens legemiddelkontroll. Skal man desinfisere gjenstander, senkes gjenstanden som skal desinfiseres, ned i en beholder fylt med desinfeksjonsmiddelet. I andre tilfeller er det hensiktsmessig at gjenstander eller flater, f.eks. gulv påføres desinfeksjonssmiddel med en klut.

Kjemisk desinfeksjon brukes også til desinfeksjon av hud og slimhinner, men fordi midlene må være hurtigvirkende, vevsvennlige og lite allergiserende, bruker man vanligvis andre midler enn dem man bruker til teknisk desinfeksjon. Et av unntakene er alkoholer, som har begge bruksområder. Jod, klorheksidin, kvarternære ammoniumsforbindelser, kaliumpermanganat og krystallfiolett er eksempler på midler som alene eller eventuelt i blanding med alkoholer, brukes til desinfeksjon av hud og/eller slimhinner. Desinfeksjon av pasientens hud er aktuelt før punksjoner og operative inngrep, og jod oppløst i sprit er kanskje det mest effektive middel vi har til dette formålet. Andre eksempler på bruk av kjemiske desinfeksjonsmidler er desinfeksjon av personalets hender før operasjoner og som supplement til håndvask i visse situasjoner. Enkelte desinfeksjonsmidler som kaliumpermanganat har også vært brukt til behandling av hudinfeksjoner.