Fostermishandling, betegnelse som brukes om situasjoner hvor et foster påføres skade pga. morens atferd. De vanligste problemstillingene er knyttet til gravides bruk av nikotin, medikamenter eller rusmidler.

Mange stoffer kan passere gjennom placenta. De kan derfor forekomme i fosteret i samme konsentrasjon som hos moren. Det gjelder både visse medikamenter, alkohol, nikotin og andre rusmidler. Ofte kan det foreligge et blandingsmisbruk som kan gjøre det vanskelig å skille de enkelte stoffene.

Det er en generell regel at medikamenter og svangerskap passer dårlig sammen. Thalidomid-katastrofen i 1960-årene var en kraftig vekker i så måte, og alle nye medikamenter gjennomgår svært grundige undersøkelser med tanke på mulig effekt på fosteret. Stoffer som kan føre til misdannelse hos foster, kalles teratogene.

Alkohol er det stoffet som misbrukes oftest, og alkohol er antakelig det teratogen som forårsaker flest fosterskader. I Norden er det beregnet at ett av 500 barn fødes med en alkoholskade. Et jevnt inntak av en mengde som svarer til en flaske rødvin per dag, vil nesten uten unntak føre til fosterskade. Det er mer usikkert om enkelte alkoholinntak kan ha den samme effekten. Det er imidlertid en god regel at alkohol og graviditet ikke hører sammen. Barn som fødes av en alkoholisert mor, har ofte et spesielt utseende som en erfaren kliniker kan gjenkjenne (føtalt alkoholsyndrom). Hjernen er ofte skadet, hodet er lite og det dreier seg ofte om en veksthemning. Det kan også forekomme misdannelser, spesielt i hjerte og nyrer. Barnet er på ingen måte i stand til å utvikle seg etter sitt eget potensial.

Også storrøykende gravide skader fosteret. En gravid kvinne som røyker over tjue sigaretter per dag, får et barn som gjennomsnittlig vil veie 500 gram mindre enn det ville dersom det hadde en ikke-røykende mor. Dessuten er risikoen for at barnet vil dø rundt fødselen større. I hvilken grad røykingen vil få langtidseffekter på barnet, er mer omdiskutert.

Bruk av tunge narkotiske stoffer har en klart skadelig effekt på fosteret. Barnet vil ofte ha abstinens etter fødselen.

I 1995 vedtok Stortinget en lov som tillater tvangsbehandling av gravide kvinner som misbruker skadelige stoffer. En kjenner foreløpig lite til erfaringene en har gjort med denne loven.

Tvangsbehandling i form av å utføre keisersnitt mot den gravides vilje i tilfeller der barnets liv står i fare, er et omdiskutert tema (se tvangstiltak).

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.