En germinalcellesvulst er en svulst som utvikles fra germinalceller. Normalt gir germinalcellene opphav til kjønnscellene i testikler og eggstokker.

Faktaboks

Uttale
germinˈalcellesvulst

I fosterlivet utvikles forstadiene til germinalceller langs den såkalte urogenitallisten i kroppens midtlinje. Det kan bli liggende igjen rester av slike primitive germinalceller i kroppens midtlinje.

Slike rester kan noen ganger danne utgangspunkt for ekstragonadale germinalcellesvulster. At svulstene er ekstragonadale, vil si at de oppstår utenfor gonadene (testiklene eller eggstokkene). Svulsten er da lokalisert i organer fra midtre del av hjernen til nedre del av bekkenet.

Utbredelse

Over 90 prosent av germinalcellesvulstene er ondartede. Den vanligste typen er testikkelkreft hos yngre voksne menn. De ekstragonadale germinalcellesvulstene og svulster i eggstokkene ligner mye på de vanlige formene for testikkelkreft.

I Norge diagnostiseres det hvert år omlag 250 nye tilfeller av germinalcellesvulst i testikler, rundt ti tilfeller med germinalcellesvulst i eggstokker og cirka ti tilfeller av ekstragonadale germinalcellesvulster.

Også de ekstragonadale svulstene er hyppigst (90 prosent) hos menn. Ekstragonadale germinalcellesvulster har oftest utgangspunkt i brystskilleveggen (mediastinum), sjeldnere i bakre bukvegg eller i midtre del av hjernen.

Diagnose

Utredning settes vanligvis i gang fordi pasienten kjenner en kul i testikkelen. Det gjøres da utredning med ultralyd, CT eller MR.

Hos knapt halvparten av pasientene kan diagnosen underbygges og svulstutviklingen følges ved å måle tumormarkørene alfaføtoprotein (AFP) eller humant choriongonadotropin (hCG) i blodet.

Behandling

Det er svært viktig å stille en presis diagnose for ekstragonadale germinalcellesvulster. Behandlingen av disse svulstene er annerledes, og prognosen ofte vesentlig bedre, enn for andre og vanligere kreftformer som forekommer i samme organer.

Behandlingen avhenger av de mikroskopiske særtrekkene ved svulsten, anatomisk lokalisasjon og utbredelse, og om en eventuell spredning er tilstede. Behandlingen følger hovedprinsippene for tilsvarende typer av testikkelkreft.

Særlig seminom-lignende svulster (også kalt dysgerminom) er svært følsom for cellegiftbehandling og strålebehandling, og kan i de fleste tilfeller helbredes selv ved utbredt spredning.

Ekstragonadale, ondartede svulster av nonseminom-type kan også helbredes med cellegiftbehandling og kirurgi, men prognosen er mer usikker, særlig ved utgangspunkt i mediastinum eller hjerne. Ved godartede ekstragonadale germinalcellesvulster, som er sjeldne, er kirurgi hovedbehandlingen, og er da som regel helbredende.

Prognose

Nesten alle (over 95 prosent) norske pasienter med germinalcellesvulst utgått fra testikkel helbredes. Rundt 70-80 prosent av pasientene med utgangspunkt i eggstokkene eller på bakre bukvegg helbredes, mens cirka halvparten av dem med utgangspunkt i mediastinum eller i hjerne blir helt friske.

I Norge er utredning og behandling av germinalcellesvulster sentralisert til regionsykehusene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg