Glykemisk indeks, mål på blodsukkerstigning i løpet av to timer etter inntak av matvarer som inneholder 50 g karbohydrater. Resultatet sammenlignes med en tilsvarende test på en standardmatvare, vanligvis ren glukose eller hvitt brød.

Begrepet ble introdusert i 1981 av professor i ernæringsvitenskap David Jenkins ved Universitet i Toronto. Utgangspunktet var å lage et system som hjalp diabetikere å regulere blodsukkernivået. Siden er kosthold med lav glykemisk indeks fremmet som et hjelpemiddel for vektreduksjon for å unngå raske svingninger i blodsukker- og insulinnivåene. Mange faktorer i måltider påvirker blodsukkernivået, blant annet matens innhold av fiber, fett, protein og syre, forhold mellom ulike stivelsestyper for eksempel amylose og amylopektin, størrelsen på stivelsespartikler og matvarens modningsgrad.

Matvarer med lav glykemisk indeks vil ofte være fettfattig og fiberrike, de samme som anbefales for å forhindre livsstilssykdommer (grove kornsorter, grønnsaker, linser og bønner).

GI-verdien påvirkes også av typen næringsmiddel og av måten maten tilberedes på. 100 g pasta gir for eksempel lavere GI-verdi enn 100 g kokte poteter. Lav GI-verdi gir mindre tendens til økning av blodglukosenivået etter et måltid, noe som er fordelaktig for diabetespasienter, fordi høyt blodglukosenivå kan være skadelig for disse pasientene. Lav GI-verdi er også til fordel for personer som har tendens til høyt LDL-kolesterol i blodet. Det hevdes også, men dette er omdiskutert, at mat med lav GI er gunstig for å oppnå vektreduksjon. Grunnen til det skal være at et høyt insulinnivå, som følge av spising av mat med høy GI, stimulerer lagring av fett. Svingninger i blodglukosenivå og insulinnivå kan også forårsake økt appetitt.

Bruken av GI som veileder til riktig kosthold er omstridt. Det er vanskelig å regne ut GI i sammensatte måltider, derfor brukes GI-verdiene på enkeltmatvarer som veileder. Det kan føre til at matvarer som fra et helhetssyn er ernæringsmessig gunstige, utelates. GI ansees derfor å være best egnet til å sammenligne effekten av lignende næringsmidler, f.eks. ulike brødtyper eller kornblandinger.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.