hår

Hår er trådformede strukturer som består av en spesiell form for keratin som dannes ved celledeling, og forhorning av cellene i nedre del av hårsekken (hårfollikkelen).

Hårsekkene dannes i fosterlivet ved at overhudsceller vokser tappformet ned i huden og danner en sekkformet struktur. Etter fødselen dannes det ikke flere hårsekker. Hårsekken er bygd opp av et flerlaget epitel. Nederst i hårsekken er det en tappformet innbuktning av bindevevet. Denne innbuktningen kalles dermalpapillen eller hårpapillen. Det antas at hårfollikkelens vekst reguleres i dette området.

Håret vokser ved at cellene i nedre del av hårsekken deler seg og skyver de eldre cellene utover, samtidig som cellene gjennomgår en forhorningsprosess som fører til at de blir helt fylt av keratin og gjennomgår en programmert celledød. Den delen av håret som stikker opp av huden, er således et dødt materiale. Håret er bygd opp av keratinproteiner som er bundet sammen til en bestemt struktur ved hjelp av disulfidbindinger. Hver hårsekk er knyttet til en liten muskel (erector pili) som ved sammentrekning får håret til å reise seg og gir huden preg av gåsehud.

Talgkjertlene har sin utførselsgang i øvre del av hårsekkene. Det fører til at talgen smører håret og kommer ut på huden gjennom hårsekkenes åpninger.

Hårsekkene kan produsere tynne, korte hår uten pigment (vellushår) eller tykke, lange, pigmenterte hår (terminalhår). Noen hårsekker er påvirkelige av kjønnshormoner og vil fra og med puberteten produsere terminalhår (skjegg, hår i armhulene og kjønnsområdet). I hodebunnen er det normalt mellom 100 000 og 150 000 hår.

Hver hårsekk har et dynamisk vekstmønster som kan deles i tre faser: Den anagene fasen, vekstfasen, varer fra tre til åtte år, og veksten er vel én cm i måneden. Når vekstfasen avsluttes, inntrer en overgangsfase, den katagene fasen. I overgangsfasen nærmer bunnen av hårsekken seg hudens overflate, og den nedre delen av håret omdannes til en forhornet «klubbe». Veksten stopper. Deretter går hårsekken inn i en hvilefase, den telogene fasen, som varer i omtrent 100 dager. Deretter begynner en ny vekstfase. I løpet av telogenfasen vil det gamle håret falle ut.

Hos mennesket er hårfolliklenes faser asynkrone. Varigheten av de ulike fasene medfører at omtrent 90 prosent av hårfolliklene til enhver tid er i anagen fase, cirka én prosent er i katagen fase og cirka ti prosent er i telogen fase. Dette innebærer at det er normalt å miste mellom 30 og 100 hår i døgnet.

Hos mange pattedyr er hårfolliklenes vekstfase delvis synkroniserte. Det fører til periodevise store håravfall, såkalte røyteperioder. Analogt til dette kan også hårsekkenes vekstfaser hos mennesker synkroniseres og medføre økt håravfall for en periode, såkalt telogent håravfall. Dette sees etter fødsler, men også etter store påkjenninger som skader, alvorlig sykdom og store operasjoner. Forklaringen er at celledelingen i en hårsekk som er i vekstfasen, er meget rask. Cellene er derfor sårbare for forskyvninger i kroppens likevekt. Hvis kroppen utsettes for store påkjenninger, kan vekstfasen avsluttes og hårfollikelen gå over i katagen fase. Dette kan skje samtidig i mange av hårfolliklene og føre til et håravfall som vil kulminere omtrent 100 dager senere.

Visse medisiner kan påvirke hårveksten. Mest dramatisk er det i noen behandlingsopplegg for kreft, der det blir gitt høye doser av cytostatica. Behandlingen fører til at celledelingen i hårsekken stopper så brått at håret brekker. Ofte faller alt håret av, såkalt total alopesi. Når behandlingen er avsluttet, vil håret igjen begynne å vokse.

Hårets vekst kan også påvirkes av underliggende sykdom. Alvorlige mangeltilstander som generell kalorimangel og proteinmangel, fører til tynt hår og håravfall. Spesifikk mangel på vitaminer, spesielt B-vitaminer, sink eller jern vil også kunne påvirke hårveksten, men det er sjelden at disse mangeltilstandene er årsaken til problemer med håret i Norge i dag. Forstyrrelser i stoffskiftet, som hypotyreose og hypertyreose, kan være årsaken til tynt hår og håravfall. Håravfallet kan være første symptom på sykdommen. Det kan derfor være aktuelt å undersøke stoffskiftet ved håravfall.

Det finnes tilstander der selve hårskaftet har redusert styrke slik at håret knekker eller fliser seg opp. Årsaken kan være genetiske feil som fører til svakheter i de proteinene som håret består av. Det finnes flere varianter av denne tilstanden, hvorav noen er del av genetisk betingede syndromer som innebefatter andre funksjonshemninger som nedsatt hørsel eller kognitiv funksjonsnedsettelse.

For sterk hårvekst er også et problem for mange, særlig for kvinner. Problemet er sosiokulturelt betinget og kan medføre at også den hårveksten som er normal, oppfattes som problematisk. Oftest er tendens til rikelig hårvekst hos kvinner konstitusjonelt betinget. Det er betydelige etniske forskjeller. Kvinner fra Øst- og Sør-Europa har ofte ganske kraftig hårvekst både på legger og i ansikt, hvilket er helt normalt for kvinner som kommer fra disse områdene. Mannlig preget hårvekst hos kvinner (hirsutisme) kan imidlertid skyldes endringer i kjønnshormoner. Uønsket hårvekst kan fjernes på ulike måter.

Grått hår skyldes at pigmentcellene nederst i hårsekkene produserer mindre pigment. Alder for når håret begynner å grånes, er genetisk betinget. Skjegget blir vanligvis tidligst grått, deretter håret i tinningene og senere på resten av hodet.

• depilering
• lanugo
• hypertrikose