Hår. iStock. Begrenset gjenbruk

hår

Hår. Skjematisk tegning av hår.

Av /KF-arkiv ※.

Artikkelstart

Hår er trådformede hudstrukturer som hovedsakelig består av en spesiell form for keratin som dannes ved celledeling og forhorning av cellene i den nedre del av hårsekken (hårfollikkelen). I prinsippet forekommer hår i alle områdene på huden, med unntak av håndflater og fotsåler.

Faktaboks

Også kjent som

latin pilus

Denne artikkelen handler om de anatomiske og fysiologiske aspektene ved hår. Se også frisyre.

Oppbygning

Hårsekkene dannes i fosterlivet ved at overhudsceller vokser tappformet ned i huden og danner en sekkformet struktur. Etter fødselen dannes det ikke flere hårsekker. Hårsekken er bygd opp av et flerlaget epitel. Nederst i hårsekken er det en tappformet innbuktning av bindevevet. Denne innbuktningen kalles dermalpapillen eller hårpapillen. Det antas at hårsekkens vekst reguleres i dette området.

Håret vokser ved at cellene i nedre del av hårsekken deler seg og skyver de eldre cellene utover, samtidig som cellene gjennomgår en forhorningsprosess som fører til at de blir helt fylt av keratin og gjennomgår en programmert celledød (apoptose). Den delen av håret som stikker opp av huden, er derfor et dødt materiale. Keratinproteinener er bundet sammen til en bestemt struktur ved hjelp av bindinger mellom svovelatomer (disulfidbindinger).

Hver hårsekk er forbundet med en liten muskel (arrector pili) som ved sammentrekning får håret til å reise seg og gir huden preg av gåsehud.

Talgkjertlene har sin utførselsgang i øvre del av hårsekkene. Talgen smører håret og kommer ut på huden gjennom hårsekkenes åpninger.

Hårtyper

Man skiller mellom tre former for hår:

  • Lanugohår er den pigmentfrie behåringen på fosteret.
  • Vellushår (tilsvarer ullhår hos dyr) er tynne, korte og vanligvis pigmentfattige hår som dekker kroppsoverflaten frem til puberteten, med unntak av øyevipper (ciliae), øyenbryn (superciliae) og hodehår (capilli). Vellushårene er som regel ikke mer enn to centimeter lange.
  • Terminalhår er lange og ulikt pigmenterte. De dannes som erstatning for vellushårene ved pubertetens produksjon av kjønnshormoner. Prosessen starter gjerne i armhulene som armhulehår (hirci) og rundt de ytre kjønnsorganene som kjønnshår (pubes). De kan også være kjønnsspesifikke, som hos menn med forekomst av skjegg (barbae) og eventuelt hår på brystet og magen. I hodebunnen er det normalt mellom 100 000 og 150 000 hår.

Hårets vekstsyklus

Hver hårsekk har et dynamisk vekstmønster som kan deles i tre faser: Den anagene fasen, vekstfasen, varer fra tre til åtte år, og veksten er vel én centimeter i måneden. Når vekstfasen avsluttes, inntrer en overgangsfase, den katagene fasen. I overgangsfasen nærmer bunnen av hårsekken seg hudens overflate, og den nedre delen av håret omdannes til en forhornet «klubbe», og veksten stopper. Deretter går hårsekken inn i en hvilefase, den telogene fasen, som varer i omtrent 100 dager. Deretter begynner en ny vekstfase. I løpet av telogenfasen vil det gamle håret falle ut.

Hos mennesket er hårsekkenes rytme ulike, slik at ikke alle hårene er i samme fase samtidig. Varigheten av de ulike fasene medfører at omtrent 90 prosent av hårfolliklene til enhver tid er i anagen fase, cirka én prosent er i katagen fase og cirka ti prosent er i telogen fase. Dette innebærer at det er normalt å miste mellom 30 og 100 hår i døgnet.

Med alderen og endringer i kroppens hormonproduksjon kan forekomsten av terminalhår endre karakter. De kan for eksempel reduseres eller forsvinne helt på armer og bein, og isteden dukke opp som nesehår (vibrissae), ørehår (tragi) eller (hos kvinner) rundt munnen og på haken.

Håravfall

Hos mange pattedyr er hårfolliklenes vekstfase delvis synkroniserte. Det fører til periodevise store håravfall, såkalte røyteperioder. Tilsvarende kan også hårsekkenes vekstfaser hos mennesker synkroniseres og medføre økt håravfall for en periode, såkalt telogent håravfall. Dette sees etter fødsler, men også etter store påkjenninger som skader, alvorlig sykdom og store operasjoner. Det skyldes at celledelingen i en hårsekk som er i vekstfasen, er meget rask. Cellene er derfor sårbare for forskyvninger i kroppens likevekt. Hvis kroppen utsettes for store påkjenninger, kan vekstfasen avsluttes og hårfollikelen gå over i katagen fase. Dette kan skje samtidig i mange av hårfolliklene og føre til et håravfall som vil opptre omtrent 100 dager senere.

Håravfall kan også skyldes medisiner, genetiske forhold og sykdommer. Se hårtap.

Sterk hårvekst

For sterk hårvekst er også et problem for mange, særlig for kvinner. Problemet er sosiokulturelt betinget og kan medføre at også den hårveksten som er normal, oppfattes som problematisk. Oftest er tendens til rikelig hårvekst hos kvinner genetisk betinget. Det er betydelige etniske forskjeller. Kvinner fra Øst- og Sør-Europa har ofte ganske kraftig hårvekst både på legger og i ansikt, hvilket er helt normalt for kvinner som kommer fra disse områdene. Mannlig preget hårvekst hos kvinner (hirsutisme) kan imidlertid skyldes endringer i kjønnshormoner. Uønsket hårvekst kan fjernes på ulike måter. Se også hypertrikose.

Normale varianter

Hårets utseende er i stor grad bestemt av gener. Krøller, farge og hvor tidlig det blir grått, er genetisk bestemt.
Frisyre
Av .

Grått hår

Grått hår skyldes delvis at pigmentcellene nederst i hårsekkene produserer mindre pigment, delvis at det gradvis oppstår luftblærer i margsubstansen på hvert hårstrå etter hvert som man blir eldre. Det er genetisk betinget i hvilken alder håret begynner å grånes, og det kan variere betydelig individuelt. Skjegget blir vanligvis tidligst grått, deretter håret i tinningene og senere på resten av hodet, men sist i øyenbrynene. Det finnes ikke bevis for at noen blir gråhåret «over natten» som følge av psykiske traumer.

Rødt hår

Rødt hår – i mange fargevarianter og grader – skyldes økt forekomst av det røde fargepigmentet feomelanin, og mindre innhold av vanlig brunt/sort eumelanin. Rødhårete har derfor vanligvis lysere hud. Man regner med at 2–6 prosent av befolkningen i den nordlige og vestlige delen av Europa (høyest forekomst i Skottland og Irland) er rødhårete, sjeldnere i resten av verden.

Krøllete hår

Krøllet hår arves dominant, og er avhengig av formen på hårsekken. Jo rundere hårsekk, desto glattere hår – jo mer oval sekken er, desto mer krøllet blir håret. Dessuten har vinkelen som håret kommer til å danne med hudoverflaten betydning. Glatt hår kommer mer vinkelrett ut enn krøllet hår.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg