Håravfall, alopesi, unormalt tap av hår. Normalt er det ca. 100 000 hår på hodet. Det er normalt å miste opptil ca. 100 hår per døgn. Håravfall utover dette kan ha forskjellige årsaker.

Mannlig håravfall, androgenetisk alopesi, er den vanlige formen for håravfall som i varierende grad sees hos mange menn. Det begynner som viker og etter hvert «måne», og vil i de mest uttalte tilfeller ende med blank skalle og bare en krans av hår i bakhodet. Denne formen for håravfall skyldes at hårsekkene påvirkes av mannlige kjønnshormoner, androgener, og er ofte arvelig betinget. Kvinner kan også ha denne formen for håravfall, men hårtapet er da mer diffust enn hos menn. Personer som har denne formen for håravfall har ikke høyere nivå av androgener enn andre. Hos menn kan det oppnås en viss forsinkelse av prosessen med medikamentell behandling.

Telogent håravfall er en forbigående form for håravfall som skyldes at et større antall hårsekker samtidig har gått i hvilefase; de er blitt synkronisert. Når disse hårsekkene igjen går over i vekstfase, vil det forbigående bli et økt hårtap. Denne formen for hårtap sees ofte i forbindelse med graviditet og etter større påkjenninger, som store operasjoner, skader eller kraftig febersykdom. Håravfallet vil være tydeligst 10–12 uker etter den hendelsen som var årsaken.

Alopecia areata er en egen sykdom som medfører at håret faller av i flekker. Den kan være en eller flere flekker. I noen tilfeller faller alt hodehår av, alopecia totalis og en sjelden gang alt hode- og kroppshår,alopecia universalis. Årsaken til alopecia areata er ukjent, men det antas at det er immunapparatet som påvirker hårsekkene, slik at de slutter å produsere hår. Hårsekkene ødelegges ikke, og i de fleste tilfeller starter hårveksten igjen etter måneder, og noen tilfeller år, for deretter å bli normal igjen.

Sykdom i hodebunnen kan gi håravfall. Infeksjoner, særlig soppinfeksjoner er et eksempel. Også andre, mer sjeldne hudsykdommer kan føre til varig håravfall, spesielt sykdommer som medfører arrdannelse i huden. Psoriasis og vanlig flass i hodebunnen gir ikke håravfall. Enkelte innvortes sykdommer, som for lavt eller for høyt stoffskifte, kan gi håravfall. Likeledes kan vitaminmangel og andre mangelsykdommer føre til håravfall, men dette sees svært sjelden i Norge.

En rekke medikamenter kan medføre håravfall, blant annet cytostatika, som i store doser ofte fører til totalt, men forbigående håravfall.

Der det er mulig å påvise, og korrigere, den underliggende årsaken til håravfallet, retter man behandlingen mot denne årsaken. Håravfall hos menn kan behandles med finasterid, som er en type-II 5-alfa-reduktase(5aR)-hemmer som reduserer effekten av testosteron på hårsekkene. Middelet kan forsinke og i heldige tilfeller, til en viss grad reversere håravfallet. Men effekten varer bare så lenge behandlingen pågår.

Minoxidil er et preparat som ved lokal påføring i hodebunnen kan ha en viss stimulerende effekt på hårveksten, særlig ved androgenetisk håravfall, men effekten er begrenset.

Det finnes ellers en rekke midler som hevdes å stimulere hårveksten, men det mangler vitenskapelig dokumentasjon for at midlene har den påståtte effekten. Det kan være aktuelt å bruke ulike former for hårerstatning, slik som parykk. Når håravfallet skyldes sykdom (som f.eks. ved alopecia areata), kan Folketrygden gi bidrag til kjøp av parykk.

Hårtransplantasjon er en teknikk som er aktuell ved androgenetisk håravfall hos menn. Ved hårtransplantasjon flytter en hår fra den bakre, nedre delen av hodebunnen til de områdene som er tynnhårede eller skallede. Hårsekker fra det gitte området påvirkes ikke av androgener, og de fortsetter å fungere selv om de blir flyttet til et annet sted i hodebunnen. Man oppnår det beste kosmetiske resultatet når ett eller bare noen få hårstrå flyttes om gangen. Operasjonen er svært tidkrevende og meget kostbar.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.