Hårtap er en tilstand med mange årsaker. Normalt er det cirka 100 000 hår på hodet. Det er normalt å miste opptil cirka 100 hår per døgn. Håravfall utover dette kan ha forskjellige årsaker.
alopesi, alopecia
Mannlig håravfall, androgen alopeci, er den vanlige formen for håravfall som i varierende grad sees hos mange menn. Det begynner som viker og etter hvert «måne», og vil i de mest uttalte tilfeller ende med blank skalle og bare en krans av hår i bakhodet.
Denne formen for håravfall skyldes at hårsekkene påvirkes av mannlige kjønnshormoner, androgener, og er ofte arvelig betinget. Kvinner kan også ha denne formen for håravfall, men hårtapet er da mer diffust enn hos menn. Personer som har denne formen for håravfall har ikke høyere nivå av androgener enn andre. Hos menn kan det oppnås en viss forsinkelse av prosessen med behandling med legemidler.
Telogent håravfall er en forbigående form for håravfall som skyldes at et større antall hårsekker samtidig har gått i hvilefase. Når disse hårsekkene igjen går over i vekstfase, vil det forbigående bli et økt hårtap. Denne formen for hårtap sees ofte i forbindelse med graviditet og etter større påkjenninger, som store operasjoner, skader eller kraftig febersykdom. Håravfallet vil være tydeligst 10–12 uker etter den hendelsen som var årsaken.
Alopecia areata er en egen sykdom som medfører at håret faller av i flekker. Den kan være en eller flere flekker. I noen tilfeller faller alt hodehår av, alopecia totalis og en sjelden gang alt hode- og kroppshår, alopecia universalis. Årsaken til alopecia areata er ukjent, men det antas at det er immunsystemet som påvirker hårsekkene, slik at de slutter å produsere hår. Hårsekkene ødelegges ikke, og i de fleste tilfeller starter hårveksten igjen etter måneder, og noen tilfeller år, for deretter å bli normal igjen.
Hårets vekst kan også påvirkes av underliggende sykdom. Alvorlige mangeltilstander som generell kalorimangel og proteinmangel, fører til tynt hår og håravfall. Spesifikk mangel på vitaminer, spesielt B-vitaminer, sink eller jern vil også kunne påvirke hårveksten, men det er sjelden at disse mangeltilstandene er årsaken til problemer med håret i Norge i dag.
Forstyrrelser i stoffskiftet, som hypotyreose og hypertyreose, kan være årsaken til tynt hår og håravfall. Håravfallet kan være første symptom på sykdommen. Det kan derfor være aktuelt å undersøke stoffskiftet ved håravfall.
Det finnes tilstander der selve hårskaftet har redusert styrke slik at håret knekker eller fliser seg opp. Årsaken kan være genetiske feil som fører til svakheter i de proteinene som håret består av. Det finnes flere varianter av denne tilstanden, hvorav noen er del av genetisk betingede syndromer som innebefatter andre funksjonshemninger som nedsatt hørsel eller kognitiv funksjonsnedsettelse.
Visse medisiner kan påvirke hårveksten. Mest dramatisk er det i noen behandlingsopplegg for kreft, der det blir gitt høye doser av cellegift (cytostatika). Behandlingen fører til at celledelingen i hårsekken stopper så brått at håret brekker. Ofte faller alt håret av, såkalt total alopesi. Når behandlingen er avsluttet, vil håret igjen begynne å vokse.
Der det er mulig å påvise, og korrigere, den underliggende årsaken til håravfallet, retter man behandlingen mot denne årsaken. Det finnes ellers en rekke midler som hevdes å stimulere hårveksten, men det mangler vitenskapelig dokumentasjon for at midlene har den påståtte effekten.
Finasterid er et legemiddel som reduserer omdannelsen av testosteron til dihydrotestosteron (DHT) og har i flere år vært benyttet i behandling av godartet prostataforstørrelse. Menn med arvelig hårtap har forhøyede nivåer av DHT i områder av hodebunnen med hårtap. DHT bidrar til en forkortet vekstfase, miniatyrisering av hårfolliklene og færre antall synlige hår. Finasterid reduserer DHT i blodserum og hodebunnen. Resultatet er en hemming og i noen grad reversering av håravfallet. Behandlingen kan utsette prosessen, men når behandlingen avsluttes, vil håravfallet etter hvert ta seg opp igjen.
Minoksidil er et legemiddel som ved lokal påføring i hodebunnen kan ha en viss stimulerende effekt på hårveksten, særlig ved mannlig hårtap, men effekten er begrenset og vedvarer bare så lenge behandlingen pågår. Behandlingen er også kostbar.
Det kan være aktuelt å bruke ulike former for hårerstatning, slik som parykk. Når håravfallet skyldes sykdom, som for eksempel ved alopecia areata, kan folketrygden gi bidrag til kjøp av parykk.
Hårtransplantasjon er en teknikk som er aktuell ved mannlig hårtap. Ved hårtransplantasjon flytter en hår fra den bakre, nedre delen av hodebunnen til de områdene som er tynnhårede eller skallede. Hårsekker fra det gitte området påvirkes ikke av mannlige kjønnshomoner, og de fortsetter å fungere selv om de blir flyttet til et annet sted i hodebunnen. Man oppnår det beste kosmetiske resultatet når ett eller bare noen få hårstrå flyttes om gangen. Operasjonen er svært tidkrevende og meget kostbar.
Store medisinske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.