Keratin, hornstoff, gruppe proteiner som er hovedbestanddelen i overhudens hornlag, hår og negler. Keratin utgjør mer enn 85 % av hornhudens proteiner.

Keratin ble opprinnelig definert på grunnlag av sin evne til å løses i spesielle organiske løsninger. Det er to hovedtyper keratin, som er genetisk bestemt av henholdsvis type I og type II keratin-gener. Det er beskrevet mer enn 20 type I keratin-gener og mer enn 15 type II.

Hvert enkelt protein er karakterisert bl.a. ved sin molekylvekt, sitt isoelektriske punkt og sine antigene egenskaper. De varierer i størrelse fra 40 til 68 kDa (kilo Dalton). Type I-keratiner består av de sure proteinene som gjennomgående er større enn type II-keratinene, som er nøytrale eller basiske. I hver celle som produserer keratin, produseres det ett keratin fra hver av de to familiene. Disse to proteinene polymeriseres, det vil si at de spontant samler seg i et nettverk av fibrer. Fibrene har sterk motstandskraft mot ytre påvirkninger, så som friksjon, vann og løsemidler, f.eks. såpe, og ultrafiolett lys.

Hvilke keratin-gener som transskriberes, bestemmes av cellens differensiering og er forskjellig for eksempel i vanlig hud, i håndflater og fotsåler, i munnslimhinnen og hornhinnen. De bidrar til at overflaten får optimale egenskaper i forhold til den funksjon som skal ivaretas.

Se også huden.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.