keratin

Keratin, hornstoff, gruppe proteiner som er hovedbestanddelen i overhudens hornlag, hår og negler. Keratin utgjør mer enn 85 % av hornhudens proteiner.

Keratin ble opprinnelig definert på grunnlag av sin evne til å løses i spesielle organiske løsninger. Det er to hovedtyper keratin, som er genetisk bestemt av henholdsvis type I og type II keratin-gener. Det er beskrevet mer enn 20 type I keratin-gener og mer enn 15 type II.

Hvert enkelt protein er karakterisert bl.a. ved sin molekylvekt, sitt isoelektriske punkt og sine antigene egenskaper. De varierer i størrelse fra 40 til 68 kDa (kilo Dalton). Type I-keratiner består av de sure proteinene som gjennomgående er større enn type II-keratinene, som er nøytrale eller basiske. I hver celle som produserer keratin, produseres det ett keratin fra hver av de to familiene. Disse to proteinene polymeriseres, det vil si at de spontant samler seg i et nettverk av fibrer. Fibrene har sterk motstandskraft mot ytre påvirkninger, så som friksjon, vann og løsemidler, f.eks. såpe, og ultrafiolett lys.

Hvilke keratin-gener som transskriberes, bestemmes av cellens differensiering og er forskjellig for eksempel i vanlig hud, i håndflater og fotsåler, i munnslimhinnen og hornhinnen. De bidrar til at overflaten får optimale egenskaper i forhold til den funksjon som skal ivaretas.

Se også huden.