Melanin, hudens brune pigment (fargestoff). Melanin produseres av pigmentceller, melanocytter (se også huden).

Melanocyttene stammer fra nevrallister (forstadier i fostertilværelsen til nervenes ganglier) hvorfra de i fosterlivet vandrer til huden og differensieres til melanocytter. Melanocytter finnes i overgangen mellom lærhuden, dermis, og overhuden, epidermis, spredt mellom basalcellene i overhuden. I tillegg er det ansamlinger av melanocytter i bunnen av hårsekkene, i hårets vekstsone. Melanocytter finnes også bl.a. i slimhinnene, øynene og sentralnervesystemet.

Melanocyttene i overhuden har lange utløpere, nærmest armlignende utstikkere, som ender i overhudscellene. Hver melanocytt har dermed forbindelse med 30–40 overhudsceller, som sammen med melanocytten utgjør en «epidermal melaninenhet».

Pigmenteringen av huden skjer ved at melanocyttene produserer melanin. Melanin produseres av aminosyren tyrosin ved hjelp av enzymet tyrosinase, som er sentralt i reguleringen av melaninsyntesen. Melanocyttene kan produsere to typer melanin; brun-svart eumelanin og gul-rødt pheomelanin (feomelanin). Produksjonen skjer i små korn som kalles melanosomer. Melanosomene overføres til overhudscellene og plasseres i grupper, nærmest som en paraply over kjernene i disse cellene. Melaninet har en kjemisk struktur som gjør at det kan absorbere det ultrafiolette lyset. Slik blir arvematerialet i overhudscellenes kjerner beskyttet mot skader forårsaket av det ultrafiolette lyset.

Når huden utsettes for ultrafiolett lys, øker pigmenteringen i huden. Det er to forskjellige mekanismer som er årsaken til dette. For det første skjer det en fotooksidasjon av pigment som allerede ligger i overhuden, men ikke er brunt. Det skjer i løpet av kort tid, allerede mens man er i solen. Denne brunfargen går tilbake igjen i løpet av noen timer til et døgn. For det andre stimuleres syntesen av nytt melanin ved hjelp av enzymet tyrosinase. Denne syntesen tar tid og kommer først i gang etter et par døgn. Gjentatt og kraftig soleksponering vil også stimulere melanocyttene til å formere seg.

Sollys stimulerer melaninproduksjonen ved en direkte effekt på melanocyttene, ved økt produksjon av melanocytt-stimulerende hormon i hypofysen og ved økt produksjon av vekstfaktorer som bFGF (basisk fibroblast vekstfaktor) og endotelin-1. Adrenocortikotropt hormon (ACTH), som produseres i binyrebarken, kan også stimulere melanocyttene til økt produksjon av melanin.

Hos friske personer er nivået av disse hormonene imidlertid for lavt til at de har noen innvirkning på melaninproduksjonen. Hvis mengden av ACTH stiger, kan pigmenteringen av huden øke (melanose), noe som sees ved Addisons sykdom. Gravide får ofte økt pigmentering av visse hudområder (melasma). Mekanismen for dette er ikke kjent.

Hudfargen hos mennesker bestemmes først og fremst av mengden og typen av melanin, og varierer fra helt lys rød til nærmest svart. Svarte har ikke flere pigmentceller enn hvite, men de har flere og større melanosomer. De aller fleste mennesker har mørkt hår og brune øyne. Lyst hår og blå øyne sees bare hos europeere og deres etterkommere. Hvordan hudfarge arves, er ikke klarlagt. Sannsynligvis er flere genpar involvert.

Genetisk svikt i melaninsyntesen kalles albinisme.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.