Høydoseantipsykotika er en undergruppe av legemidler mot psykiske lidelser, som tidligere ble kalt høydosenevroleptika. I dag skiller vi ofte mellom første- og annengenerasjons antipsykotika, men det finnes høy- (og lav-) dose antipsykotika under begge kategoriene.
Høydoseantipsykotika er antipsykotika som ofte gis i doser over 100 milligram i døgnet for å oppnå antipsykotisk effekt. I undergruppen av førstegenerasjons høydoseantipsykotika finner vi klorpromazin, klorprotiksen og levomepromazin. Innen annengenerasjons antipsykotika finner vi høydosemidler som blant annet klozapin og kvetiapin.
Disse medikamentene gir som en tommelfingerregel mer sedasjon, intellektuell og emosjonell hemming (særlig hos eldre) enn lavdosemedikamentene. De gir færre ekstrapyramidale bivirkninger enn de eldre lavdosenevroleptika som for eksempel haloperidol, perfenazin og zuklopentixol.
De fleste antipsykotika er imidlertid forbundet med bivirkninger. Metabolske effekter som vektøkning, insulinresistens med utvikling av diabetes type 2 og økning i triglyserid- og kolesterolverdier, er en fare ved bruk av de fleste typer antipsykotika.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.