triglyserider

Triglyseridene i maten spaltes til monoglyserider og frie fettsyrer i tarmen, og absorberes deretter. I tynntarmcellene bygges triglyseridene opp igjen og fraktes i kylomikroner (lipoprotein) via lymfeårenettet over i blodbanen. Kylomikronene transporterer triglyserider fra tarmen ut til kroppens celler, ikke minst til fettvevet.

Lipoproteinet VLDL transporterer triglyserider fra lever til muskulatur, fettvev og organer, for eksempel som følge av et høyt karbohydratinntak, og dermed høy fettdannelse i leveren. Triglyseridene spaltes til fettsyrer i fettvev eller muskulatur. Fettsyrene lagres som triglyserider i fettvevet.

Triglyseridene i fettvevet består av ulike fettsyrer, og kostholdet har betydning for fettsyresammensetningen i vevet. Triglyserider i fettcellene kan spaltes til frie fettsyrer og glyserol (lipolyse).

Triglyseridnivået i blodet (blodfett) bør ikke overstige 1,7 millimol per liter. Høyere nivåer kan gjenspeile insulinresistens, et lavt HDL-kolesterolnivå, aterogene LDL-partikler (se LDL-reseptor) og økt risiko for hjerte- og karsykdom.

Et høyt triglyseridnivå kan være delvis arvelig betinget for eksempel som tegn på familiær kombinert hyperlipidemi. Også ulike medikamenter kan øke blodets innhold av triglyserider. Regelmessig fysisk aktivitet, endring i kostholdet, en vektreduksjon på 5–10 prosent og reduksjon i alkoholinntaket hvis det er høyt, kan bidra til å redusere triglyseridnivået.

Medikamenter som statiner har en moderat triglyseridsenkende effekt. Fibrater og tilskudd av fiskeolje reduserer triglyseridnivået.