hyfema

De aller fleste tilfeller av hyfema skyldes en støtskade mot øyeeplet, for eksempel treff av en ball eller et knyttneveslag. I forbindelse med selve støtet vil blodårer inne i øyet settes på strekk slik at de brister og fører til en blødning inne i øyet. Det kan også oppstå hyfema i forbindelse med mer alvorlige øyeskader eller etter øyeoperasjoner.

Spontant oppstått hyfema, det vil hyfema uten kjent ytre påvirkning, kan sees hos pasienter med rubeose på regnbuehinnen eller i kammervinkelen (for eksempel ved langtkommet diabetisk retinopati), sjeldnere hos pasienter med øyesvulster eller kronisk indre øyebetennelse (kronisk uveitt). Andre mer sjeldne årsaker er generell blødningstendens enten på grunn av blodsykdommer (for eksempel leukemi), blødningsforstyrrelser (for eksempel Von Willebrandt) eller bruk av blodfortynnende medisiner (for eksempel acetylsalicylsyre).

Symptomene vil avhenge av størrelsen på hyfemaet. Et lite hyfema sees som et lite væskepeil med blod nederst i øyets forkammer og er kanskje ikke merkbart. Et større hyfema vil gi nedsatt syn, eventuelt blindhet hvis hele forkammeret er fylt med blod (totalt hyfema). Da blodcellene passerer tregt ut gjennom avløpet (trabekelverket) for kammervannet, vil øyetrykket kunne stige hvilket kan gi øyesmerter og hodepine. Diagnosen stilles ved en enkel øyeundersøkelse idet man makro-eller mikroskopisk ser et væskespeil med blod i øyets forkammer, eventuelt at hele forkammeret er fylt med blod.

De fleste hyfemaer forsvinner i løpet av få dager og krever ingen behandling utover trykksenkende øyedråper hvis øyetrykket er betydelig forhøyet. Hvis hyfemaet derimot ikke viser tegn til å forsvinne, kan det være aktuelt med en liten operasjon der man skyller ut blodet blant annet for å hindre varig misfarging av hornhinnen. Det er de første fem dagene en økt risiko for ny blødning som synes å gi økt risiko for komplikasjoner. Man antar at man reduserer risikoen for en slik ny blødning ved å ta det fysisk med ro i denne perioden.

Som det fremgår av det ovennevnte er prognosen i de aller fleste tilfeller god, men avhengig av blødningsårsaken og oppfølgingen bestemmes derfor av denne. Det vil si at de fleste pasientene, der blødningen skyldes en støtskade, trenger en oppfølging for å avdekke eventuelt andre øyekomplikasjoner til støtskaden, spesielt netthinneløsning og grønn stær. Det innebærer behov for kontroll hos øyelege innen første måned og ofte årlig i flere år.

• øynene
• syn