øyeskade, skade på øyeeplet (se øye). Øyeskader deles inn i tre: 1) skader som har rent mekaniske årsaker, der øyet treffes av stumpe eller spisse gjenstander, 2) skader forårsaket av etsende stoffer og 3) skader forårsaket av bestråling. Øyeeplet ligger ganske godt beskyttet bak øyelokkene inne i øyehulen. Likevel oppstår det ganske ofte øyeskader, både under arbeid, ved sportslige aktiviteter, fritidsaktiviteter og ved trafikkulykker.

Små fremmedlegemer kan fyke inn mot øyet og bli liggende bak øvre eller nedre øyelokk, eller de kan sette seg fast i det ytterste cellelaget i hornhinnen, se rusk på øyet.

Klor og risp i hornhinnens forreste cellelag er vanlig.

Ved metallsliping eller boring fyker det ofte små glødende metallfliser mot øyet. Oftest brenner de seg fast i hornhinnens forreste lag, hvor de sees som en liten brun prikk. De må fjernes av lege.

Ved skader mot øyeregionen forårsaket av større stumpe gjenstander, f.eks. en fotball eller en knyttneve, fanges oftest slaget opp av den benete fremre kanten av øyehulens. Underhudsvevet knuses mot kanten, og blod og vevsvæske sprer seg raskt i det løse underhudsvevet i øyelokkene, som blir hovne og blå, populært kalt «blåveis».

Ved kraftigere skader kan man få brudd i øyehulens vegg og blødning inne i selve øyehulen. Øyeeplet blir da presset fram av blodansamlingen, og det blir ofte vanskelig å bevege øyet. Det stedet i øyehulen som oftest brister ved en slik skade, er bunnen. Dette kalles en blowout-fraktur. Øyehulens fettvev vil da kunne bule gjennom bruddspalten i gulvet ned i den nedenforliggende kjevehulen, og nedre rette øyemuskel kan eventuelt klemmes fast i bruddspalten. Dette vil forårsake at øyets stilling og bevegelsesevne endres.

Selve øyeeplet kan også skades av slike stumpe gjenstander, særlig når de ikke er så store, f.eks. en snøball eller en squashball. Slike skader skjer ofte, særlig hos barn og ungdom. De fleste skadene heles uten mén av betydning. Det vanligste er en blødning fra regnbuehinnen, noe som gir blodansamling i forreste øyekammer.

Alle øyets indre strukturer kan imidlertid skades, og det finnes alle grader av ødeleggelse avhengig av hvor kraftig skaden er. I de verste tilfellene vil veggen i øyeeplet kunne revne (ruptura bulbi). Vanligvis fører det til blindhet eller varig sterkt nedsatt syn på øyet.

Særlig farlig er de perforerende øyeskadene, det vil si skader forårsaket av en gjenstand som har trengt gjennom øyeveggen til øyets indre. Ved en slik skade kan viktige strukturer i øyet bli ødelagt. Hvis linsen skades, utvikler det seg grå stær. Det føres lett bakterier inn i øyet, noe som kan forårsake en kraftig betennelse. Hvis det blir liggende igjen en metallsplint inne i øyet etter skaden, kan det føre til en særegen forgiftning av øyets indre, som kalles siderosis bulbi. Etter perforerende øyeskader kan det en sjelden gang oppstå en meget alvorlig betennelse også i det andre (uskadde) øyet. Dette kalles sympatisk oftalmi.

Perforerende øyeskader skyldes ofte at små metall- eller steinsplinter trenger inn i øyet, for eksempel i forbindelse med at man slår metall mot metall eller slegge mot stein. Hvis man under slikt arbeid merker at noe fyker mot øyet, bør man straks oppsøke lege. En god beskyttelsesbrille er det beste forebyggende middelet. Det kan være vanskelig å oppdage en liten metallsplint i øyet, og man må eventuelt ta et røntgenbilde for å påvise splinten.

Uforsiktig bruk av større gjenstander som kniv, skrujern og glassplinter fører ofte til perforerende øyeskader hos barn. Hos eldre barn forårsaker lek med bl.a. luftgevær, piler, fenghetter og patroner mange skader. Ved gjennomgående rifter og perforerende øyeskader er det alltid nødvendig å omgående behandle øyet i en øyeavdeling. Slike skader behandler man med å lukke defekten kirurgisk og fjerne eventuelle fremmedlegemer. Dessuten brukes antibiotika for å redusere risikoen for infeksjon. Ofte må man operere flere ganger fordi risikoen for komplikasjoner som grå stær, grønn stær og netthinneavløsninger er stor. Skader hvor fremmedlegemet har trengt så dypt at øyeveggen er skadet to steder (dobbeltperforasjoner), har spesielt dårlig prognose.

Etseskader i øynene skyldes i de aller fleste tilfellene sprut av etsende væsker. De farligste er de sterke syrene eller de sterke alkaliske væskene. Særlig de sistnevnte, som f.eks. kalkoppløsninger, kaustisk soda, natronlut og salmiakk, kan forårsake omfattende og dyptgående etseskader. Ikke sjelden blir begge øynene rammet. Det finnes alle grader av skader avhengig av hvor konsentrert væsken har vært, og hvor mye man har fått i øynene. I alvorlige tilfeller kan både hornhinnen og bindehinnen bli helt ødelagt, og øyets indre strukturer også ta skade, slik at øyet blir helt blindt.

Ved etseskader er det helt vesentlig å skylle øyet effektivt i vann så fort som mulig. Helst bør det renne rikelig med vann over øyeeplet i ca. 20 minutter mens pasienten beveger øyet i forskjellig blikkretninger, slik at hele overflaten blir skylt. Deretter bør man oppsøke lege. På arbeidsplasser hvor man har å gjøre med etsende væsker, bør man bruke beskyttelsesbrille. Man bør også ha spesielt skylleutstyr og trenet hjelpepersonell til å bruke det.

Av stråleskader er skader forårsaket av ultrafiolett stråling det vanligste. det kan være ved snøblindhet, sveisearbeid og ved bruk av kunstig høyfjellssol. Langt farligere for synet er de skadene som forårsakes ved at man ser direkte på sola, slik man kan gjøre ved solformørkelse. Da fungerer øyets hornhinne og linse som et brennglass, og man får en brannskade i den mest følsomme delen av netthinnen. Det kan føre til varlig nedsatt skarpsyn. Det kreves derfor spesielt mørke brilleglass for at man skal kunne se på en solformørkelse.

Når man skal bruke laserapparater, må man bruke spesielle forsiktighetsregler for å unngå øyeskader. Det samme gjelder røntgenstråler. Ved røntgenbehandling i nærheten av øynene må øynene dekkes forsvarlig til.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.