Diabetisk retinopati er en netthinnesykdom forårsaket av diabetes. Dette er en hyppig og alvorlig komplikasjon til diabetes. Risikoen for å få retinopati øker med sykdommens varighet.

Av dem som har hatt type 1-diabetes i mer enn ti år, er det ca. 70 prosent som har retinopati. Ved mer enn 30 års varighet vil 90 til 95 prosent ha retinopati, og av disse har ca. 30 prosent den mest alvorlige formen, proliferativ retinopati.

Hos eldre pasienter med type 2-diabetes kan retinopati foreligge allerede når diabetes diagnostiseres, og etter 20 år vil 50 til 80 prosent ha retinopati. For begge typer diabetes gjelder at jo dårligere regulert pasientens diabetes er, jo større er risikoen både for at retinopati skal oppstå og for at eventuell eksisterende retinopati skal forverres.

Non-proliferativ diabetisk retinopati av Sundling V, Gulbrandsen P, Straand J/BMC Health Serv Res (2013). CC BY 2.0

Retinopatien begynner med dannelse av mikroaneurismer, som er små utposninger på de minste blodkarene (kapillærer, arterioler og venyler). Mikroaneurismene kan føre til blødninger og utsiving av lipider ut i netthinnen (harde eksudater). Ikke sjelden sees ødem (væskeansamling) i makula slik at skarpsynet svekkes. Denne formen for retinopati kalles ikke-proliferativ retinopati.

Etter hvert vil man imidlertid kunne få såkalte preproliferative forandringer med bløte eksudater, slyngede vener og andre karforandringer som sammen fører til at områder av netthinnen ikke får blodtilførsel. Dette vil igjen kunne føre til at det på netthinnen dannes nye blodkar som vokser inn på glasslegemets bakflate (proliferativ retinopati). Etter hvert som glasslegemet skrumper, vil de nydannede karene bli satt på strekk og føre til blødninger inn i glasslegemet. Samtidig oppstår et drag på netthinnen slik at denne kan løsne. Pasienten merker nedsatt skarpsyn når retinopatien omfatter makula og plutselig blindhet ved blødning i glasslegemet.

Mens mange diabetikere tidligere ble blinde på grunn av sin retinopati, er prognosen nå betydelig bedret ved hjelp av laserbehandling, som brukes hvis netthinnens skarpsynsområde (makula) er truet, eller hvis det finnes nydannede kar (proliferasjoner). Laserbehandlingen tar først og fremst sikte på å hindre eller forsinke en forverring av synet. Det er derfor viktig at diabetikere kontrolleres regelmessig hos øyelege slik at behandlingen kan foregå til riktig tid. Ved langtkommen proliferativ retinopati kan det være nødvendig å fjerne glasslegemet kirurgisk (vitrektomi) for å hindre at det oppstår nye blødninger inn i glassvæsken og løsning av netthinnen. Ødem i makula kan behandles med gjentatte injeksjoner med VEGF-hemmere inn i glasslegemet.

En annen og mer sjelden årsak til blindhet blant diabetikere med proliferativ retinopati, er neovaskulært glaukom. Dette er grønn stær som følge av nydanning av blodkar i øyets regnbuehinne. Etter hvert vil nydannelsen av kar føre til at kammervinkelen lukkes og at avløpet av kammervann forhindres. Denne type grønn stær er erfaringsmessig vanskelig å behandle, og ender ikke sjelden med et smertefullt blindt øye som det derfor noen ganger kan være aktuelt å fjerne.

Diabetikere, spesielt yngre, har også hyppigere grå stær enn andre.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.