Diabetisk retinopati er en øyesykdom i netthinnen og som skyldes diabetes. Dette er en hyppig og alvorlig komplikasjon til diabetes. Risikoen for å få retinopati øker jo flere år man har diabetes.
av latin retina, 'netthinnen' og gresk -pathos, 'sykdom, skade'
Om lag 70 prosent av dem som har hatt type 1-diabetes i mer enn ti år, har retinopati. Hvis man har hatt diabetes i mer enn 30 år, vil 90 til 95 prosent ha retinopati, og av disse rundt 30 prosent den mest alvorlige formen, proliferativ retinopati.
Hos eldre pasienter med type 2-diabetes kan retinopati foreligge allerede når diabetes diagnostiseres. Etter 20 år vil 50 til 80 prosent ha retinopati.
For begge typer diabetes gjelder at jo dårligere regulert pasientens diabetes er, jo større er risikoen både for at retinopati skal oppstå og for at eventuell eksisterende retinopati skal forverres.
Her er netthinnen avbildet med nydannelse av kar på grunn av diabetes, såkalt proliferativ diabetes retinopati.
Retinopatien begynner med dannelse av mikroaneurismer, det vil si små utposninger på de minste blodårene (kapillarer, arterioler og venoler). Mikroaneurismene kan føre til blødninger og utsiving av fettstoffer ut i netthinnen (harde eksudater). Ganske ofte forekommer det væskeansamling (ødem) i den gule flekk (makula) slik at skarpsynet svekkes. Denne formen for retinopati kalles ikke-proliferativ retinopati.
Etter hvert kan man få såkalte preproliferative forandringer med bløte eksudater, slyngede vener og andre blodåreforandringer. Forandringene fører til at områder av netthinnen ikke får blodtilførsel. Dette kan igjen føre til at det dannes nye blodårer på netthinnen som vokser inn på glasslegemets bakflate. Da kalles det proliferativ retinopati. Proliferasjon betyr at det oppstår flere celler. Etter hvert som glasslegemet skrumper, vil de nydannede karene bli satt på strekk og føre til blødninger inn i glasslegemet. Samtidig oppstår et drag på netthinnen slik at denne kan løsne (netthinneløsning).
Pasienten merker nedsatt skarpsyn når retinopatien omfatter den gule flekken og plutselig blindhet ved blødning i glasslegemet.
Retinopatien kan i stor grad behandles med laserbehandling. Behandlingen brukes hvis det har tilkommet forandringen på den gule flekken eller hvis det har oppstått nye blodårer (proliferasjoner). Laserbehandlingen tar først og fremst sikte på å hindre eller forsinke en forverring av synet. Det er derfor viktig at diabetikere kontrolleres regelmessig hos øyelege slik at behandlingen kan foregå til riktig tid.
Ved langtkommen proliferativ retinopati kan det være nødvendig å fjerne glasslegemet kirurgisk (vitrektomi) for å hindre at det oppstår nye blødninger inn i glassvæsken og løsning av netthinnen. Ødem i den gule flekken kan behandles med gjentatte injeksjoner med VEGF-hemmere inn i glasslegemet.
En annen og mer sjelden årsak til blindhet blant diabetikere med proliferativ retinopati, er neovaskulært glaukom. Dette er grønn stær som følge av nydanning av blodårer i øyets regnbuehinne. Etter hvert vil nydannelsen av blodårer føre til at kammervinkelen lukkes og at avløpet av kammervann forhindres. Denne type grønn stær er vanskelig å behandle. Tilstanden ender ofte med et smertefullt, blindt øye som det derfor noen ganger kan være aktuelt å fjerne.
Diabetikere, spesielt yngre, har også hyppigere grå stær enn andre.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.