På bakgrunn av økende forekomst av allergiske lidelser, ble det i 1989 (D.P. Strachan) framsatt en hypotese om at denne økningen var forårsaket av at barn var mindre eksponert for infeksjoner i oppveksten nå enn tidligere. Man hadde observert at den økte forekomsten av høysnue var mest uttalt i vestlige, industrialiserte land, og at barn med eldre søsken, barn som vokste opp på bondegård eller med hund i hjemmet, var mindre utsatt for allergiske lidelser. Fellesnevneren for disse «beskyttende» faktorene var økt eksponering for infeksiøse agens, som virus, bakterier og innvollsormer. Dette ble tolket som at barn som var skjermet mot infeksjoner og levde under svært «hygieniske forhold» i tidlige barneår, lettere utviklet allergi, derav betegnelsen «Hygienehypotesen».

Hypotesen fant senere støtte i forskning rundt differensieringen av lymfocytter (en type hvite blodceller) i tiden etter fødselen. Ved å utsette kroppen for infeksjoner, utvikler lymfocyttene seg i en retning der produksjonen av signalstoffer og antistoffer er egnet til å bekjempe mikrober. Hvis man ikke utsettes for infeksjoner, vil lymfocyttene derimot produsere andre typer signal- og antistoffer som kan framkalle allergiske reaksjoner. Følgelig vil overdreven hygiene med fravær av infeksjoner i barneårene kunne bidra til at barn utvikler allergi.

Senere undersøkelser har frambrakt argumenter mot hygienehypotesen, og diskusjonen rundt gyldigheten av hypotesen pågår fortsatt.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.