hygienehypotesen

Hygienehypotesen er en hypotese om at den økende forekomsten av allergiske sykdommer skyldes at barn er mindre eksponert for infeksjoner i oppveksten nå enn tidligere. Hypotesen ble fremsatt i 1989 av den amerikanske immunologen David P. Strachan.

Bakgrunnen for hypotesen var at den økte forekomsten av høysnue var mest uttalt i vestlige, industrialiserte land, og at barn med eldre søsken, barn som vokste opp på bondegård eller med hund i hjemmet, var mindre utsatt for allergi. Fellesnevneren for disse «beskyttende» faktorene var økt eksponering for smittestoffer, som virus, bakterier og innvollsormer. Dette ble tolket som at barn som var skjermet mot infeksjoner og levde under svært hygieniske forhold i tidlige barneår, lettere utviklet allergi, derav betegnelsen «hygienehypotesen».

Hypotesen fant senere støtte i forskning rundt utviklingen av en type hvite blodceller kalt lymfocytter i tiden etter fødselen. Ved å utsette kroppen for infeksjoner, utvikler lymfocyttene seg i en retning der produksjonen av signalstoffer og antistoffer er egnet til å bekjempe mikrober. Hvis man ikke utsettes for infeksjoner, vil lymfocyttene derimot produsere andre typer signal- og antistoffer som kan framkalle allergiske reaksjoner. Følgelig vil overdreven hygiene med fravær av infeksjoner i barneårene kunne bidra til at barn utvikler allergi.

Senere undersøkelser har frambrakt argumenter mot hygienehypotesen, og diskusjonen rundt gyldigheten av hypotesen pågår fortsatt.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg