leiomyosarkom

Leiomyosarkom er en kreftsvulst som utvikles fra glatt muskulatur eller består av uregelmessige glatte muskelceller.

Leiomyosarkomer kan oppstå i mange organsystemer:

• spiserør
• magesekk
• tarm
• urinveier
• livmor
• prostata

Leiomyosarkom som oppstår inni et organ, klassifiseres sammen med øvrig kreft i samme organ, for eksempel magekreft og blærekreft. Leiomyosarkom kan også oppstå i bløtvev utenfor organer, fra glatt muskulatur i veggen på en blodåre eller uten spesifikt utgangspunkt:

• ekstremiteter (særlig lår, både i underhud og muskulatur)
• retroperitoneum (bakre bukvegg)
• mage- og bekkenhule
• bryst- og bukvegg (trunkus)

I Norge oppdages 40–50 nye leiomyosarkomer hvert år, fordelt på omtrent en tredel i livmor, en tredel i abdomen og på bakre bukvegg, og en tredel på trunkus og ekstremiteter. I tillegg kommer de få tilfellene som oppstår inni andre organer, under ti i året. De aller fleste pasientene er voksne over seksti år, men sykdommen forekommer også hos barn og yngre. Det er en aggressiv kreftform med tendens til spredning og lokalt tilbakefall. Avhengig av hvor svulsten sitter, varierer symptomene og er ofte vage. På låret kjennes den oftest som en smertefri kul.

Leiomyosarkom kan oppstå primært i skjelettet, men det er ekstremt sjelden. Mye vanligere er spredning til skjelettet fra leiomyosarkom i bløtvev et annet sted på kroppen. Ellers sprer sykdommen seg oftest til lunger og lever.

Den viktigste behandlingsformen for leiomyosarkom og for bløtvevssarkom generelt er operativ fjerning. Leiomyosarkomer er moderat til lite følsomme for strålebehandling og lite eller ikke påvirkelige av cellegiftbehandling.

Prognosen er svært avhengig av hvor tidlig svulsten oppdages og hvor aggressive cellene er (malignitetsgrad). Den er dårligst for svulster på bakre bukvegg og store og dype svulster for øvrig. Ved spredning er prognosen på noe sikt meget alvorlig, selv om metastasene kan vokse relativt langsomt.