membranreseptor

Reseptor. «Bevegelig reseptor-hypotesen». Det er en utbredt oppfatning at reseptorer for forskjellige stoffer kan forflytte seg i cellemembranen, og at disse reseptorene bare er koblet til overføringsmekanismer når hormonet eller lignende er bundet til sin reseptor. Figuren viser hva som kan tenkes å foregå i overflaten til en levercelle, der adrenalin (grønt symbol utenfor cellen) har sin reseptor (grønt symbol i cellemembranen). Dessuten finnes det reseptorer bl.a. for glukagon (rød sirkel utenfor cellen).

Reseptor.

Av KF/Store medisinske leksikon ※.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Membranreseptor er en reseptor som sitter i cellemembranen. Membranreseptorene er vanligvis proteiner som går én eller flere ganger gjennom cellemembranen, såkalt transmembrane reseptorer.

Faktaboks

Uttale: membrˈanreseptor
Etymologi: av membran og latin receptor, ‘mottager’

Det er mange ulike membranreseptorer for ulike ligander, det vil si molekyler som bindes spesifikt til en reseptor. Eksempler er:

reseptorer for hormoner som veksthormon og insulin
reseptorer for vekstregulerende signalmolekyler som epidermal vekstfakter (engelsk epidermal growth factor, EGF)
reseptorer for antigener som membranbundet immunglobulin
reseptorer for næringsstoffer som LDL-reseptoren

Mange reseptorer, spesielt de som binder signalmolekyler på cellens utside, endrer fasong eller konformasjon ved binding av ligand. Endringene overføres på forskjellig vis til den delen av reseptoren som er på cellens innside, og utløser der intracellulære signalmekanismer som fører til funksjonelle endringer i cellen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Cellestrukturer

Erik Dissen

Professor, Universitetet i Oslo