Idrettsskader inndeles som oftest i akutte skader og belastningsskader. Akutte skader oppstår plutselig og har vanligvis en klart definert årsak. Belastningsskader oppstår derimot gradvis over tid, som følge av gjentatt og ensidig belastning. Behandlingen av disse to skadetypene følger derfor litt ulike prisipper.

Ved rene akutte skader er fokus å hindre ytterligere skade av vevet og deretter fremme tilheling, mens det ved belastningsskader er like viktig å identifisere de risikofaktorer som bidro til at skaden oppstod som å behandle selve skaden.

Rehabilitering har som mål å få utøveren tilbake til ønsket aktivitetsnivå og er omtalt i en egen artikkel.

Akutte skader, enten de rammer muskler, leddbånd, sener eller knokler, kjennetegnes av umiddelbar smerte, nedsatt funksjon og i de fleste tilfeller blødning. Målet med behandlingen er å beskytte den skadede strukturen, lindre smerte og begrense blødninger så mye som mulig. Dette forebygger stor hevelse, som igjen er smertelindrende, og det gir bedre betingelser for videre behandling og tilheling av skaden.

Tiltak for å begrense blødning etter akutte skader er tradisjonelt betegnet PRICE-behandling, som er en forkortelse av de engelske begrepene: Protection, Rest, Ice, Compression og Elevation.

  • P står for beskyttelse (Protection). Det skadde område må beskyttes for å redusere risikoen for ytterligere skade og blødning, noe som er spesielt viktig de første 48 timene etter skaden.
  • R står for avlastning eller hvile (Rest). Skadestedet må holdes i ro for å unngå ytterligere skade og blødning. 
  • I står for kuldebehandling (Ice). Kuldebehandlingen er først og fremst smertelindrende. I tillegg kan denne behandlingen redusere blodsirkulasjonen i overfladisk vev, men det er lite sannsynlig at den har noen effekt på dypere vev. Gjentatt bruk av is er anbefalt for best effekt: ti minutter med is, ti minutter uten is og ti minutter med is. Dette kan gjøres annenhver time i inntil ett til to døgn etter skaden.  Det er her viktig at huden beskyttes slik at man ikke får frostskader.
  • C står for kompresjon (Compression). Kompresjon er kanskje den viktigste komponenten i PRICE-behandling. Lokal kompresjon, sammenklemming, reduserer lokal blodsirkulasjon og kan derfor effektivt redusere blødning og hevelse ved skade. En kompresjonsbandasje må legges rundt skadestedet, og den påføres gjerne litt under skadestedet og avsluttes litt over. Kompresjonsbandasjen skal påføres så stramt som mulig uten at den hemmer all blodsirkulasjon forbi skadestedet. Kompresjonen bør opprettholdes de første to til tre døgn etter skaden.
  • E står for elevasjon (Elevation). Det skadde området skal holdes høyt og helst over hjertehøyde. Blodtrykket blir da lavere i det skadde området og blødningen minskes.

Å få startet effektiv PRICE-behandling så fort som mulig etter skadeøyeblikket er avgjørende for utfallet av skaden. Dette kan gjøres selv før man har en sikker diagnose. Det eneste man må sikre seg før man setter i gang med PRICE-behandling er, at skaden ikke er så alvorlig at man må oppstarte med hjerte-lunge-redning. PRICE-behandling bør benyttes kontinuerlig i et til tre døgn for å være maksimalt effektiv.

Blant helsepersonell er det blitt vanlig å erstatte begrepet PRICE- med POLICE-behandling. Da erstattes Rest (avlastning eller hvile) med Optimal Loading (optimal belastning). Dette er for å hindre unødvendig inaktivitet og fremme tidlig mobilisering.

I motsetning til akutte skader er det som regel ikke et veldefinert utløsende traume som fører til en belastningsskade. Belastningsskader oppstår derimot gradvis over tid som følge av overbelastning. Det er derfor ikke tilstrekkelig å utelukkende behandle skaden. Like viktig er det, i samarbeid med utøveren, å identifisere indre og ytre risikofaktorer som bidro til at skaden utviklet seg.

Indre risikofaktorer er personavhengige og kan for eksempel være feilstillinger, redusert muskelstyrke, redusert eller økt bevegelighet og dårlig teknikk. Ytre risikofaktorer handler om omgivelsene rundt utøveren, og kan for eksempel være feiltrening, ødelagt eller feiltilpasset utstyr og hardt underlag.

En oversikt over indre og ytre risikofaktorer og deres bidrag til utviklingen av skaden gjør det mulig for utøveren og treneren å forstå hva som forårsaket skaden, justere belastningen, endre treningen og redusere den fremtidige skaderisikoen. Den beste behandlingen av belastningsskader er hvis utøveren klarer å redusere eller fjerne risikofaktorene som utløste skaden. Da vil skaden i mange tilfelle repareres, rett og slett fordi grunnlaget for at skaden oppsto, er borte. 

I enkelte tilfeller oppstår skader som kan defineres som akutt på kronisk skade. Dette er akutte skader som oppstår etter tilsynelatende banale påkjenninger. Et vanlig eksempel er stressbrudd i en knokkel i foten etter et vanlig hopp hos en turner som følge av langvarig ensidig belastning på hardt underlag. Behandlingen av denne typen skader blir da en kombinasjon av de to behandlingsprinsippene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.