Av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

idrettsskade

Skader på fremre korsbånd er vanlige i ballidretter og alpine grener. Skaden fører oftest til instabilitet og må derfor opereres. På lang sikt øker risikoen for slitasjegikt. (Etter Idrettsskader, Gazette Bok 2006).

Av /Store medisinske leksikon ※.

Artikkelstart

Idrettsskade er en skade oppstått i forbindelse med idrett. Idrettsskader rammer i hovedsak bevegelsesapparatet, det vil si muskler, sener, ledd og skjelett, og oppstår så vel under trening som i konkurranser. Skadespekteret er forskjellig fra idrettsgren til idrettsgren, og det varierer også med hvilket nivå idretten drives på. Man finner den største skadefrekvensen i lagidretter med kroppskontakt (fotball, håndball, ishockey). I friidrett er det mange strekkskader. Hjerneskader etter støt mot hodet kan oppstå i alle idretter, men risikoen for alvorlige hjerneskader er særlig stor i boksing.

De vanligste idrettsskadene er de såkalte bløtdelsskadene, det vil si skader som rammer de bløte delene av bevegelsesapparatet. Bruddskader forekommer selvsagt både som akutte brudd og som såkalte tretthetsbrudd.

Rent praktisk deles bløtdelsskadene ofte inn i akutte skader og belastningsskader. De best trente utøverne er ofte de som har lavest risiko for å bli skadet. Korrekt teknikk bidrar også til å redusere skadefrekvensen. Det er viktig å øke treningsdosene gradvis og å sørge for god restitusjon etter harde treningsøkter. Bruk av korrekt beskyttelsesutstyr kan også redusere faren for akutte skader.

Akutte skader

Akutte bløtdelsskader skyldes at muskler, sener eller bånd et øyeblikk har vært utsatt for overbelastning på grunn av et akutt direkte eller indirekte traume. Eksempler på dette er ankelforstuing, hamstringstrekk og leddbåndskade. Slike skader sees i alle idretter, men opptrer særlig hyppig i de såkalte kollisjonsidretter som håndball, ishockey og fotball.

Belastningsskader

Dette er skader som inntrer når kroppsdeler er overbelastet etter gjentatt og ensidig belastning over lang tid. Ved jevnlig trening kan nesten umerkelige småskader ikke rekke å heles før neste belastning og dermed langsomt forverres. Belastningsskader rammer som regel senefester på knokler eller muskler, samt selve knokkelen. Eksempel er tennisalbue, akillestendinose og slimposebetennelse i skulderen. Slike skader sees hyppigst i idretter der det utføres monotont arbeid over lengre tid, som løping, svømming eller stadig gjentatte spenst- og styrkeøvelser.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg