Skader på fremre korsbånd er vanlige i ballidretter og alpine grener. Skaden fører oftest til instabilitet og må derfor opereres. På lang sikt øker risikoen for slitasjegikt. (Etter Idrettsskader, Gazette Bok 2006).
Typer
Hvilke typer skader som kan oppstå, er forskjellig fra idrettsgren til idrettsgren, og det varierer også med hvilket nivå idretten drives på. Det er flest skader i lagidretter med kroppskontakt som for eksempel fotball, håndball og ishockey. I friidrett er det mange strekkskader. Hjerneskader etter støt mot hodet kan oppstå i alle idretter, men risikoen for alvorlige hjerneskader er særlig stor i boksing.
De vanligste idrettsskadene er de såkalte bløtdelsskadene, det vil si skader som rammer de bløte delene av bevegelsesapparatet slik som musklene. Bruddskader forekommer både som akutte brudd og som såkalte tretthetsbrudd.
Rent praktisk deles bløtdelsskadene ofte inn i akutte skader og belastningsskader. De best trente utøverne er ofte de som har lavest risiko for å bli skadet. Korrekt teknikk bidrar også til å redusere skadefrekvensen. Det er viktig å øke treningsdosene gradvis og å sørge for god restitusjon etter harde treningsøkter. Bruk av korrekt beskyttelsesutstyr kan også redusere faren for akutte skader.
Akutte skader
Akutte bløtdelsskader skyldes at muskler, sener eller bånd et øyeblikk har vært utsatt for overbelastning på grunn av et akutt direkte eller indirekte traume. Eksempler på dette er ankelforstuing, hamstringstrekk og leddbåndskade. Slike skader sees i alle idretter, men opptrer særlig hyppig i de såkalte kollisjonsidretter som håndball, ishockey og fotball.
Belastningsskader
Belastningsskader oppstår når kroppsdeler er overbelastet etter gjentatt og ensidig belastning over lang tid. Hvis man trener jevnlig, kan nesten umerkelige småskader ikke rekke å heles før neste belastning og dermed langsomt forverres. Belastningsskader rammer som regel senefester på knokler eller muskler, samt selve knokkelen. Eksempel er tennisalbue, akillestendinose og slimposebetennelse i skulderen. Slike skader sees hyppigst i idretter der det utføres monotont arbeid over lengre tid, som løping, svømming eller stadig gjentatte spenst- og styrkeøvelser.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Bahr, Roald og Mæhlum, Sverre (2006). Idrettsskader: en illustrert guide til diagnostikk og behandling av skader i forbindelse med idrett og fysisk aktivitet, 2. utgave
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.