korsbåndskade

Fremre korsbånd skades vanligvis når kneet utsettes for et vridningstraume. Som oftest skjer vridningstraumet i en «uskyldig» situasjon som personen har vært i mange ganger før uten å bli skadet.

Fremre korsbåndskade fører ofte til umiddelbar intens smerte og akutt hevelse i kneet. Mange beskriver at de hører et «popp» eller føler at kneet svikter. Etter noen dager eller uker, når hevelsen har gått ned, kan man ofte belaste kneet og komme tilbake til vanlig aktivitet dersom skaden er isolert. Det klassiske symptomet på lengre sikt er likevel at kneet svikter når det vris.

Diagnosen stilles ut fra sykehistorien og en klinisk undersøkelse. Vanlig røntgen tas ofte kort tid etter skaden for å utelukke brudd, og MR anbefales for å bekrefte diagnosen og for å avdekke eventuelle tilleggsskader.

Skadene behandles i overensstemmelse med PRICE-prinsippene. Videre bør disse skadene vurderes av spesialist, som sammen med pasienten avgjør videre behandlingstiltak. Om det fremre korsbåndet skal rekonstrueres kirurgisk, avhenger av hvor mye kneet svikter og pasientens krav til fremtidig knefunksjon. I Norge behandles rundt halvparten av skadene med opptrening uten operasjon, og mange av disse pasientene får gode resultater.

Hvis en fremre korsbåndskade skal opereres, bør rekonstruksjonen først skje når hevelsen har gått tilbake og kneet har full strekkfunksjon (ekstensjon). Dette kan ta fra to til åtte uker.

Opptreningen etter en fremre korsbåndskade er tøff, enten korsbåndet er operert eller ikke. Tett oppfølgning av fysioterapeut er derfor viktig, og man bør følges opp i minst seks til tolv måneder. Opptreningen legger vekt på økt bevegelighet, muskelstyrke, balanse og kontroll. I de tilfellene hvor man ved konservativ behandling ikke oppnår tilfredsstillende knefunksjon og stabilitet, kan rekonstruksjonen skje senere uten at det har vist å gi dårligere resultat enn tidlig operasjon.

Personer med fremre korsbåndskade har økt risiko for å pådra en ny korsbåndskade – både i det skadde og det friske kneet. Over halvparten av dem som har røket fremre korsbånd får tegn på kneartrose etter ti år, uavhengig av om de er operert eller ikke. Forebyggende trening er derfor spesielt viktig for denne gruppen.

Den vanligste årsaken til bakre korsbåndskade er et direkte slag mot den øvre delen av leggbeinet eller overstrekk i kneleddet. En slik skade vil presse leggbeinet bakover i forhold til lårbeinet og forårsake en skade på det bakre korsbånd.

Bakre korsbåndskade fører ofte til umiddelbar intens smerte og etter hvert hevelse hos de fleste.

Diagnosen stilles ut fra sykehistorien og en klinisk undersøkelse. Det er ganske vanlig med kombinerte skader hos denne pasientgruppen. Hvis man ved undersøkelsen får mistanke om at det er flere skader, bør man ta et MR-bilde for å bekrefte eller avkrefte eventuelle tilleggsskader.

Skadene behandles etter PRICE-prinsippene. Videre bør skadene vurderes av spesialist kort tid etter skaden. Dette skyldes at tilleggsskader kan gjøre at kirurgi blir nødvendig. En isolert bakre korsbåndskade behandles oftest konservativt, det vil si uten kirurgi, men med intensiv opptrening, gjerne med støtteskinne. Resultatene er relativt gode.

Under opptreningen øver man opp bevegelighet, muskelstyrke, balanse og kontroll. Idrettsutøvere må som regel beregne minst seks måneder med tøff opptrening før de kan komme tilbake til idrett.

Idrettsutøvere med isolerte bakre korsbåndskader kan ha like mye plager som de med fremre korsbåndskade, men også her kan man fungere bra uten operasjon gitt god opptrening.