korsbåndskade

Fremre korsbånd skades vanligvis når kneet utsettes for et vridningstraume. Som oftest skjer vridningstraumet i en «uskyldig» situasjon som personen har vært i mange ganger tidligere uten å bli skadet.

Fremre korsbåndskade fører ofte til umiddelbar intens smerte og akutt hevelse i kneet. Mange beskriver at de hører et «popp» eller føler at kneet svikter. Etter noen dager eller uker, når hevelsen har gått ned, kan man ofte belaste kneet og komme tilbake til vanlig aktivitet dersom skaden er isolert. Det klassiske symptomet på lengre sikt er likevel at kneet svikter når det vris.

Diagnosen stilles klinisk ut fra sykehistorien og undersøkelse. Tester på korsbåndskade gjøres best én til to uker etter skaden. Vanlig røntgen kan være nyttig og tas dersom en mistenker brudd. MR anbefales tidlig og bør alltid utføres på de med nedsatt bevegelighet i kneleddet for å avdekke eventuelle tilleggsskader. Funn på MR må alltid sees i sammenheng med sykehistorie og kliniske funn.

Skadene behandles i overensstemmelse med PRICE-prinsippene og kontroll hos primærlege 5–7 dager etter skaden. Man har oftest god tid, da det bare er brudd, skade på flere ligament, skader på nerver og knær ute av ledd som trenger akutt behandling på sykehus.

Ved mistanke om fremre korsbåndskade bør det henvises til spesialist, som sammen med pasienten avgjør videre behandlingstiltak. Om det fremre korsbåndet skal rekonstrueres kirurgisk, avhenger av hvor mye kneet svikter og pasientens krav til fremtidig knefunksjon. I Norge behandles mer enn halvparten av skadene med opptrening uten operasjon, og mange av disse pasientene får gode resultater. Hvis en fremre korsbåndskade skal opereres, bør rekonstruksjonen først skje når hevelsen har gått tilbake og kneet har full strekkfunksjon (ekstensjon).

Alle pasienter med fremre korsbåndskader bør henvises til fysioterapeut så snart som mulig, uavhengig av om det skal utføres kirurgi. Målet er å gjenvinne normal bevegelighet, redusere hevelse i kneet og gjenopprette normal muskelstyrke, balanse og kontroll, også før eventuell kirurgi. Oppfølgingen bør pågå i minimum 6–12 måneder, uavhengig av om det opereres eller ikke.

I de tilfellene hvor man ved konservativ behandling ikke oppnår tilfredsstillende knefunksjon og stabilitet, kan rekonstruksjonen skje senere uten at det har vist å gi dårligere resultat enn tidlig operasjon.

Dersom den skadede personen ikke er utvokst i skjelettet, er det anbefalt å vente med kirurgi. Unntaket er dersom det foreligger andre behandlingskrevende tilleggsskader.

Det er anbefalt å vente minst ni måneder etter operasjon før man vurderer retur til idrett. Ulike fysiske tester kan brukes for å avgjøre om utøveren er klar.

Personer med fremre korsbåndskade har økt risiko for å pådra en ny korsbåndskade – både i det skadde og det friske kneet. Halvparten av dem som har røket fremre korsbånd får tegn på kneartrose etter ti år, uavhengig av om de er operert eller ikke. Forebyggende trening er derfor spesielt viktig.

Den vanligste årsaken til bakre korsbåndskade er et direkte slag mot den øvre delen av leggbeinet eller overstrekk i kneleddet. En slik skade vil presse leggbeinet bakover i forhold til lårbeinet og forårsake en skade på det bakre korsbåndet.

Bakre korsbåndskade fører ofte til umiddelbar intens smerte og etter hvert hevelse hos de fleste.

Diagnosen stilles ut fra sykehistorien og en klinisk undersøkelse. Det er ganske vanlig med kombinerte skader hos denne pasientgruppen. Hvis man ved undersøkelsen får mistanke om at det er flere skader, bør man ta et MR-bilde for å bekrefte eller avkrefte eventuelle tilleggsskader.

Skadene behandles etter PRICE-prinsippene. En lege bør undersøke kneet nøye, da det ofte foreligger tilleggsskader som kan gjøre at kirurgi blir nødvendig. En isolert bakre korsbåndskade trenger oftest konservativ behandling, det vil si uten kirurgi, men med intensiv opptrening. Resultatene er relativt gode.

Under opptreningen øver man opp bevegelighet, muskelstyrke, balanse og kontroll. Idrettsutøvere må som regel beregne minst seks måneder med tøff opptrening før de kan komme tilbake til idretten.

Idrettsutøvere med isolerte bakre korsbåndskader får etter god opptrening sjeldent plager i idretten. Men noen kan ha like mye plager som de med fremre korsbåndskade og må på sikt behandles kirurgisk.