multippel kjemisk hypersensitivitet

Felles symptomer er en uttalt asteni (rask tretthet) og forskjellige organsymptomer (somatisering) som knyttes til en eksponering i pasientens miljø av for eksempel amalgam, tilsetningsstoffer og konserveringsmidler, klor, løsemidler, formaldehyd, vannbasert maling, lukt fra spaltningsprodukter under gulvbelegg.

Symptomene kommer tilbake ved samme eksponering hver gang, selv ved lave nivåer som andre ikke merker. De starter gjerne i spesielle miljøer (inneklimasyke) eller ved emosjonelt belastende luktende kjemiske påvirkninger (uhell med giftige stoffer, branngasser, bekjempningsmidler). Typisk er også symptomer i stadig flere organsystemer og at antallet luktende stoffer som utløser plagene, kan øke etter hvert som tiden går.

I motsetning til de subjektivt opplevde og ikke sjelden invalidiserende symptomer med hurtig tretthet, slapphet, hukommelsessvikt, konsentrasjonsvansker, muskel- og leddsmerter med mer, kan man ikke påvise objektive tegn til sykdom med tilgjengelige medisinske tester.

En grundig medisinsk utredning er nødvendig for å påvise eventuelle allergier, stoffskiftelidelser eller psykiske tilstander som kan behandles. Innenfor alternativ medisin og klinisk økologi foretar man utredning med utprøving av mulige stoffer som kan gi reaksjon, og denne er særdeles langvarig og kostbar. Immunologiske prøver viser som regel usikre funn som kan tilskrives tilfeldig sammentreff mer enn årsakssammenheng, og ingen påvisbar immunologisk skade er hittil dokumentert knyttet

Det å unngå eksponering over lengre tid kan være uheldig. Da kan de ofte bli sosialt isolert og kun sentrert om forhold som de må unngå for ikke å få symptomer. Pasientene skal motiveres til å leve et mest mulig vanlig liv, til tross for sine plager. Det kan for eksempel prøves å forsiktig innføre små mengder av stoffet i miljøet igjen inntil toleransen bedres. Kognitiv terapi hos psykolog eller fastlege har vist seg å ha god effekt. En rekke pasienter tas under varierende alternativ behandling, men effekten av disse behandlingene er ikke medisinsk dokumentert.

De immunologiske forhold som hevdes å foreligge, er foreløpig ikke entydige, og funn fra én undersøkelse er sjelden reprodusert av andre forskere, men forskning pågår i håp om å finne en biokjemisk forklaring.

Tilstanden godkjennes ikke som yrkessykdom, selv om det som pasienten mener er årsaken, foreligger i arbeidsmiljøet. Symptomene kan imidlertid like gjerne oppstå i boligen. Tilsvarende symptomer med ekstrem følsomhet for lukt av løsemidler foreligger ikke sjelden hos personer som henvises til arbeidsmedisinsk utredning for løsemiddelskade, og ved såkalt inneklimasyke som har startet i forbindelse med oppussing av bolig eller kontorer med vannbasert (løsemiddelfattig) maling eller behandling med visse insektmidler inne.

• løsemiddelskade
• arbeidsmedisin