Nevroblastom, ondartet svulst utviklet fra primitive celler i det sympatiske nervesystemet. Primærsvulsten er hyppigst lokalisert i binyremargen eller på bakre bukvegg. Nevroblastom viser ofte tidlig spredning, bl.a. til bensystemet, lever og lunge.

Nevroblastom er den fjerde hyppigste kreftsykdommen hos barn. Det er ca. 10 nye tilfeller per år i Norge. Halvparten av barna med denne kreftformen er under 2 år ved diagnosen. Sykdommen er svært sjelden hos voksne.

Hyppigste debutsymptomer er magesmerter, redusert allmenntilstand, vekttap, utspilt mage, eventuelt en svulst som kan kjennes i magen, og forstyrrelser i tarm- og urinveier. Ikke sjelden er metastaser (spredning) til skjelett og andre organer det første tegn på nevroblastom.

Kreftcellene utskiller ofte kjemiske substanser (bl.a. katekolaminer) som kan påvises i urinen eller blodet hos ca. 90 % av pasientene. Slike prøver er viktig for diagnose og etterkontroll ved nevroblastom.

Behandlingen er kirurgisk fjerning av primærsvulst og tilgjengelige metastaser, oftest etter forutgående cytostatikabehandling. Nevroblastom er godt følsom for cytostatikabehandling, men sykdommen har en tendens til å vise tilbakefall hvis det har vært spredning. Strålebehandling gir god lokal effekt, men brukes hos små barn bare når det er høyst nødvendig. Isotopbehandling forsøkes nå også (se nukleærmedisin) hvis annen terapi svikter. Isotopbehandlingen er basert på at radioaktivt jod bundet til spesielle kjemiske substanser tas opp i nevroblastommetastaser.

Hos spedbarn sees ikke sjelden spontan tilbakegang av nevroblastom, og prognosen er bedre for barn under ett år enn for større barn. Hvis primærsvulsten lar seg fjerne fullstendig og det ikke er tegn til spredning, kan inntil 90 % av barna helbredes. Hvis det påvises spredning, vil prognosen på lengre sikt være alvorlig, særlig hos barn over 1 år.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.