nevroser

William Cullen, som først introduserte begrepet «nevroser», brukte det til å forklare lidelser som ikke hadde en klar årsak eller patologi. Han tillagte forstyrrelser i «nervøs energi» som forklaringen på nevroser. På den tiden klassifiserte han lidelser som i dag kan forståes som nevrologiske, psykosomatiske, angstlidelser og psykoselidelser, som «nevroser». Begrepet ble videre utviklet og brukt av Philippe Pinel (1745-1826), fransk lege og psykiater, som tillagte «nevroser» et moralsk aspekt. «Nevroser» ble senere popularisert av Sigmund Freud (1856-1939) som hevdet at nevroser stammer fra ubevisste konflikter, ofte knyttet til erfaringer i barndommen og seksuelle drifter.

Freud skilte mellom nevroseformer som var avgrenset i tid (symptomnevroser), og nevroseformer som var mer permanent til stede (karakternevroser). Det sistnevnte preget personens tanker, følelser og væremåte.

Tidligere var «nevroser» navnet på en gruppe diagnoser. I dag er disse erstattet av mer presise termer og betegnelsen nevroser brukes mindre, reflektert i fraværet av begrepet «nevroser» i anerkjente diagnostiske manualer slik som DSM og ICD. «Nevroser» brukes følgelig i større grad som en del av en historisk kontekst, litteratur, eller populærpsykologi.

I moderne klassifikasjon er begrepet forlatt og i stedet erstattet av rent beskrivende termer, slik som

• stemningslidelser uten psykose
• fobiske og andre angstlidelser
• tvangslidelser
• dissosiative lidelser
• somatoforme lidelser
• spiseforstyrrelser
• ikke-organiske søvnforstyrrelser
• seksuelle dysfunksjoner
• visse former for personlighetsforstyrrelser

• angstlidelse
• depresjon
• stemningslidelser