nevroser

Nevroser, fellesbetegnelse for en rekke former for psykiske lidelser som er forbundet med subjektivt sett plagsomme symptomer, og hvor det oftest er redusert ytelse i arbeid, vanskeligheter i sosiale og familiære sammenhenger og innskrenket livsutfoldelse uten at det kan påvises markert brist i evnen til å skille mellom fantasi og virkelighet slik det sees ved psykose, og uten at det kan påvises en biologisk sykdom eller skade som forklarer sykdomsbildet. Da forbigående, plagsomme subjektive psykiske og fysiske symptomer, eventuelt med forbigående redusert ytelse, er normalt ved belastninger og påkjenninger (stress), må det foreligge relativt markerte symptomer og problemer over tid som overstiger det som kan sies å være normalt, før tilstanden vil bli beskrevet som en nevrose. Mange nevroser kan være forbigående, spesielt hvis de er nært knyttet til alvorlige livshendelser, men ikke sjelden blir nevrosen kronifisert (blir kronisk), med bedre og dårligere perioder.

Det er vanlig å skille mellom nevroseformer som vanligvis er mer avgrensede i tid (symptomnevroser), og nevroseformer som er mer permanent til stede, og som preger personens tanker, følelser og væremåte (karakternevroser, lettere personlighetsforstyrrelser). I moderne klassifikasjon er nevrosebegrepet forlatt som overordnet klassifikasjonsbegrep og i stedet erstattet av rent beskrivende termer, for eksempel stemningslidelser uten psykose, fobiske og andre angstlidelser, tvangslidelser, dissosiative lidelser, somatoforme lidelser, spiseforstyrrelser og ikke-organiske søvnforstyrrelser, seksuelle dysfunksjoner og visse former for personlighetsforstyrrelser.

Årsaker til nevroser antas i det vesentlige å ligge i barndom, oppvekst og miljø, men ytre belastninger (stress) er ofte en viktig årsaksfaktor. En arvelig disposisjon for å kunne utvikle en nevrose under påkjenninger og belastninger, synes også å foreligge hos en del personer.

Symptomer oppleves som fremmede for personen. De vanligste symptomene er ulike former for angst i form av psykiske (for eksempel utrygghet, redsel, bekymring, tvangstanker) eller kroppslige symptomer (for eksempel hjertebank, klamhet og svette, svimmelhet, tranghet for brystet), depressive symptomer (for eksempel tristhet, pessimistiske tanker, selvmordsimpulser), søvnproblemer og smerte- og spenningstilstander (for eksempel hodepine, mage- og tarmproblemer).

Personlighetstrekk ved nevroser består av hemninger og innskrenkninger i en harmonisk livsutfoldelse på det ytre plan eller på det indre plan når det gjelder tanker, fantasier og følelser. Som regel skaper slike trekk problemer i forhold til nærstående mennesker (forandringer i objektforhold).

Realitetsvurderingen er ikke påfallende i omgang med andre mennesker, men en person med nevrose vil ha en urealistisk oppfatning av og innstilling til de situasjoner og følelsesmessige forhold han bevisst eller ubevisst er bekymret eller redd for. Dette medfører ofte feilbedømmelse av farer eller konsekvenser og ikke sjelden stereotype og uhensiktsmessige reaksjoner og atferd som skaper problemer i arbeid og sosiale situasjoner eller i forhold til de nærmeste.

Psykoterapi (individuell, gruppe, par) er sentralt i behandlingen av nevroser, men medikamentell behandling kan også være til stor nytte for en del. Ulike former for fysioterapi (for eksempel psykomotorisk behandling, spenningsregulering, avspenningsøvelser) så vel som hjelp til å forbedre sosiale og økonomiske forhold kan også være nyttig.