Osteitt, betennelse i benvev, oftest forårsaket av mikroorganismer (dvs. infeksjon). I dag brukes vanligvis ostitt om lokaliserte, mindre alvorlige ben-infeksjoner i kjever, for eksempel om betennelser rundt rotspisser der tannen er død, eller om ikke-infeksiøse betennelser/tilstander i for eksempel skallebenet eller bekkenet. Hvis en infeksjon i benet affiserer benhinnen (periost), kalles tilstanden periostitt. Osteomyelitt er en mer spredt infeksjon i benvevet der immunologiske prosesser og sirkulasjonsforstyrrelser gjør tilstanden mer alvorlig. Osteomyelitt brukes ofte som fellesbetegnelse på all betennelse i benvev, uansett lokalisering.

Infeksjonen kommer til benvevet via blodet (fra en infeksjon et annet sted i kroppen), gjennom et åpent sår (f.eks. ved et åpent brudd) eller ved spredning fra en infeksjon i underhuden (f.eks. panaritium) eller et nærliggende organ eller anatomisk område (f.eks. mastoiditt). En lang rekke mikroorganismer kan påvises (dyrkes) fra infeksjoner i ben; vanligst er Staphylococcus aureus.

Symptomene er smerte og hevelse.

Behandlingen er fjerning av evt. påvist årsak til infeksjonen og for øvrig langvarig, adekvat antibiotikabehandling.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.