Parathyreoideahormon, proteinhormon som består av 84 aminosyrer og som er den viktigste regulatoren av nivået av kalsiumioner i blodet.

Hormonet produseres, lagres og utskilles til blodbanen fra biskjoldbruskkjertlene (parathyroideae). Det inaktiveres ved at det spaltes opp i flere små fragmenter. Det er bare den første tredelen av hormonet som er ansvarlig for dets biologiske aktivitet. Hormonet syntetiseres fra et forstadium på 110 aminosyrer som kalles prepro-PTH. Dette er nødvendig for å pakke det ferdige PTH inn i små sekretoriske korn inne i cellen. Deretter spaltes det to fragmenter av prepro-PTH slik at det først dannes pro-PTH og til slutt det biologisk aktive PTH.

Den viktigste regulatoren av sekresjonen av PTH er konsentrasjonen av kalsiumioner i blodet. Om lag halvparten av kalsiumionene sirkulerer bundet til proteiner og den andre halvparten som frie ioner. Det er konsentrasjonen av de frie ionene som påvirker PTH-sekresjonen. I parathyreoideacellenes cellemembran finnes reseptorer for kalsiumioner. Ved binding av kalsiumioner til reseptorene stimuleres produksjonen av signalmolekyler inne i cellen. Dette fører til en kaskade av reaksjoner som resulterer i nedsatt utskillelse av PTH. Motsatt fører nedsatt konsentrasjon av frie kalsiumioner i blodet til økt sekresjon av PTH. D-vitaminer, hvorav kalsitriol (1,25-dihydroksyvitamin D3) er det viktigste, hemmer produksjonen og sekresjonen av PTH.

Ved hjelp av PTH reguleres nivået av kalsiumioner i ekstracellulærvæsken (blodvæsken og væsken mellom cellene) innenfor snevre grenser. Kalsiumioner tilføres gjennom kosten og tas opp gjennom tarmen. I tillegg kan de mobiliseres fra skjelettet som representerer et stort reservoar av kalsiumioner. Kalsiumionene tapes gjennom urin og avføring, og en del brukes til å bygge skjelettet. PTH stimulerer opptaket av kalsium fra urinen ved å påvirke nyrene, og fører til frigjøring av kalsium fra skjelettet til ekstracellulærvæsken. I tillegg økes opptaket av kalsium fra tarmene indirekte ved at nyrenes produksjon av kalsitriol, som er det biologisk mest aktive D-vitaminet, øker. Samlet fører dette til at kalsiumion-konsentrasjonen i ekstracellulærvæsken øker.

Effektene av PTH trer i kraft i ulike faser, hvor en redusert utskillelse av kalsiumioner i urinen er den raskeste. Deretter følger en økt resorbsjon av kalsiumioner fra benvev i løpet av et par timer, mens økt absorbsjon av kalsiumioner i tarmen først skjer etter et døgn. I tillegg virker PTH slik at nivået av fosfat i ekstracellulærvæsken reduseres fordi utskillelsen av fosfat gjennom nyrene stimuleres. Ved en kraftig PTH-stimulering kan resorbsjonen av benvev som frigjør både kalsium og fosfat, bli så stor at det overgår utskillelseskapasiteten og fører til økt fosfatnivå ekstracellulært. Den kan også føre til at kalsiumnivået i blodet blir så høyt at det overgår nyrenes kapasitet til å redusere utskillelsen av kalsium, slik at det totalt skilles ut flere i stedet for færre kalsiumioner gjennom urinen.

PTH er et vannløselig hormon, kan ikke krysse cellemembraner direkte, og virker ved å aktivere reseptorer som sitter bundet til membranene ved å krysse dem sju ganger. Dette er typisk for reseptorer som aktiverer guanin-nukleotidbindende proteiner (G-proteiner). PTH-reseptoren aktiverer et G-protein som igjen aktiverer enzymet adenylsyklase, som sitter festet til cellemembranen. Aktiveringen fører til økt produksjon og akkumulering av signalmolekylet syklisk adenosinmonofosfat (cAMP) inne i målcellene, hvor de viktigste befinner seg i nyrebarken og i benvev.

Tidligere ble PTH-nivået i blodet bestemt indirekte ved at man målte konsentrasjonen av cAMP som skilles ut i urinen. Ca. 40–50 % av cAMP i urinen dannes i nyrene, og mesteparten skyldes PTH-stimulering. Konsentrasjonen av PTH i serum måles nå ved hjelp av immunologiske metoder hvor det benyttes to antistoffer som gjenkjenner hver sin ende av PTH-molekylet slik at kun intakt PTH bestemmes. Analysen benyttes ved utredning av sykdommer hvor det er mistanke om eller er påvist forstyrrelser i omsetningen av kalsium i kroppen.

Overproduksjon av PTH i biskjoldbruskkjertlene fører til hyperkalsemi (se hyperparatyreoidisme); for lav produksjon gir hypokalsemi (se hypoparatyreoidisme). Selv om det intakte hormonet består av 84 aminosyrer, synes de biologiske effektene å være knyttet til de første 34 aminosyrene. Det er vist at PTH kan stimulere de benoppbyggende cellene (osteoblastene) og derved indusere nydannelse av benvev. Injeksjon med syntetisk (rekombinant) PTH benyttes som et supplement til dagens osteoporosebehandling (se osteoporose).

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.