Hypoparatyreoidisme, unormalt lav hormonproduksjon i biskjoldbruskkjertlene. Normal konsentrasjon av kalsium i organismen har helt avgjørende betydning for en rekke livsviktige funksjoner, som celleveggenes gjennomtrengelighet for forskjellige stoffer, overføring av nerveimpulser og musklenes evne til å trekke seg sammen. Biskjoldbruskkjertlenes hormoner er sentrale når det gjelder reguleringen av kalsium.

Ved primær hypoparatyreoidisme er det nedsatt produksjon av paratyreoideahormon (PTH). PTH mobiliserer kalsium til blodet ved å frigjøre kalsium fra skjelettet, redusere utskillelsen av kalsium i urinen og aktivere vitamin D, slik at mer kalsium blir tatt opp fra tarmen. Lav PTH-mengde fører til nedsatt konsentrasjon av kalsium. Dette resulterer i økt reaktivitet fra det nevromuskulære apparat, med spasmer eller rykninger og eventuelt kramper som ved epilepsi. Øynene kan også angripes med grå stær som resultat. Ved anfall må man injisere kalsiumsalter. Den påfølgende behandlingen er komplisert med tilskudd av kalsium og aktivt vitamin D som må tilpasses nøye.

Hypoparatyreoidisme kan en sjelden gang forekomme etter strumaoperasjoner. De små biskjoldbruskkjertlene kan ligge så tett inntil strumaet eller være omkranset av strumavev slik at de kan være vanskelig å skille fra det strumaet som skal fjernes. Biskjoldbruskkjertlene kan også rammes av sykdom som gjør at hormonproduksjonen nedsettes. En medvirkende årsak til slik sykdom ser ut til å være immunreaksjoner mot de hormonproduserende cellene; sykdommen kan altså skyldes autoimmunreaksjoner, som kanskje igjen kan være utløst av virusinfeksjoner.

Ved sekundær hypoparatyreoidisme er produksjonen av PTH redusert som en konsekvens av at kalsiumnivået i blodet er for høyt (hyperkalsemi). Se også hyperparatyreoidisme.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.