Peniskreft, kreft utviklet i forhud eller hud på penis, meget sjelden fra innsiden av urinrøret i penis. I de fleste tilfeller dreier det seg om plateepitelkarsinom utviklet fra overflateceller i fremre del av penis (glans penis eller innsiden av forhuden).

Tilstanden er sjelden i vår del av verden. Årlig oppdages det mindre enn 10 nye tilfeller i Norge, og nesten alle norske pasienter er over 60 år. Peniskreft er derimot langt hyppigere i enkelte utviklingsland.

Kronisk irritasjon fra smegma under trang forhud, samt muligens virusinfeksjoner, regnes som årsak. Omskjæring og/eller god hygiene av forhud beskytter i høy grad mot peniskreft.

Symptomer er kronisk sårdannelse i forhuden, ofte med lite smerter. Ved trang forhud kan såret og svulsten utvikle seg og gir eventuelt først symptomer når såret blir infisert. Det vil etter hvert utvikles et sentralt sår med vollformig hevelse omkring, hos noen en fast svulst uten sår. Det kan etter hvert komme lokal vekst av kreftsvulsten mer sentralt i penis, samt spredning til lymfeknuter i lyskene og/eller bekkenet. I langtkommet stadium utvikles ofte spredning til skjelett, lunger og andre organer.

Diagnose av peniskreft er vanligvis enkel, med inspeksjon og biopsi (vevsprøve) fra svulstområdet.

Behandling av peniskreft avhenger av hvor utbredt kreftsvulsten er på diagnosetidspunktet, samt i en viss grad (ved relativt stort svulstsår på penis) av hvor opptatt pasienten er av å beholde seksualfunksjon og normal vannlating via penis. I tidlig stadium vil de fleste pasienter helbredes og ha godt bevart penisfunksjon med lite inngripende laserkirurgi. Ved mer lokalavansert sykdom benyttes vanligvis en kombinasjon av kirurgi og strålebehandling, der penisfunksjonen ofte bevares helt eller delvis. Det kan også bli nødvendig med amputasjon av penis. Ved spredning til lymfeknuter kan det bli nødvendig med større operative inngrep, ofte kombinert med strålebehandling.

Prognosen er avhengig av hvor utbredt peniskreftsvulsten er på diagnosetidspunktet. Hvis det ikke er tegn til spredning, vil 85–90 % overleve 5 år, og de fleste helbredes varig. Ved spredning til lymfekjertler er hyppigheten av 5 års overlevelse ca. 50 % eller lavere, avhengig av spredningsgrad.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.