peniskreft

Tilstanden er sjelden i vår del av verden. Det ble registrert 81 nye tilfeller i Norge i 2021, og tallene har vært lett stigende siden 2010. Nesten alle norske pasienter er over 60 år, men tilstanden ses også hos yngre menn. Peniskreft er hyppigere i enkelte land i Sør-Amerika, Asia og Afrika.

Kronisk irritasjon fra smegma under trang forhud, samt muligens virusinfeksjoner (HPV 16 og 18) regnes som årsak. Omskjæring og/eller god hygiene av forhuden beskytter i høy grad mot peniskreft.

Et viktig tegn på peniskreft er kronisk sårdannelse i forhuden, ofte med lite smerter. Ved trang forhud kan såret og svulsten utvikle seg og gir eventuelt først symptomer når såret blir infisert. Det vil etter hvert utvikles et sentralt sår med vollformig hevelse omkring. Hos noen blir det en fast svulst uten sår.

Det kan etter hvert komme lokal vekst av kreftsvulsten mer sentralt i penis, samt spredning til lymfeknuter i lyskene og/eller bekkenet. I langtkommet stadium er det ofte spredning til skjelett, lunger og andre organer.

Diagnose av peniskreft er vanligvis enkel, med inspeksjon og biopsi fra svulstområdet.

Behandling av peniskreft avhenger av hvor utbredt kreftsvulsten er på diagnosetidspunktet, og om det foreligger spredning til lymfeknuter. Basis i behandlingen er nesten alltid kirurgi i en eller annen form, hvor svulstvevet fjernes.

I tidlige stadier, og forstadier til kreft, vil de fleste pasienter helbredes og ha godt bevart penisfunksjon med lite inngripende laserkirurgi eller mindre kirurgiske inngrep.

Behandlingen forsøker å kombinere det å fjerne tilstrekkelig vev og å bevare så mye som mulig av penis (organsparende kirurgi). I noen tilfeller kan man også rekonstruere penishodet, hvis dette må fjernes. Det kan også bli nødvendig med amputasjon av penis. I uttalte tilfeller må man fjerne så mye av penis at normal vannlating blir vanskelig. Man kan da legge urinrøret ut i perineum for å lette vannlatingen.

Ved spredning til lymfeknuter i lysken kan det bli nødvendig med større operative inngrep, av og til også kombinert med cellegiftbehandling. Slike inngrep kan gi komplikasjoner i form av lymfeansamlinger i lysken og/eller lymfødem i beina. Strålebehandling har nå en nokså liten plass i behandling av peniskreft.

Behandling av peniskreft tilstreber altså å bevare så mye som mulig av penis, uten å gå på akkord med kirurgiske prinsipper. Man må altså fjerne nok, men ikke for mye av penis. Videre kan man rekonstruere penishodet ved å transplantere hud. Mange pasienter kan opprettholde en viss seksualfunksjon, selv etter penisamputasjon.

Prognosen er avhengig av hvor utbredt kreftsvulsten er på diagnosetidspunktet. Hvis det ikke er tegn til spredning, vil 85–90 prosent overleve fem år, og de fleste helbredes varig. Ved spredning til lymfeknuter er femårsoverlevelsen omtrent 50 prosent eller lavere, avhengig av spredningsgrad.

• penis
• kreft