Omskjæring, operativt inngrep på mannlige og kvinnelige kjønnsorganer som utføres på medisinske indikasjoner eller i henhold til religiøse eller kulturelle påbud. I sin opprinnelige betydning av ordet innebærer omskjæring fjerning av forhuden hos gutter/menn (circumcisio), mens begrepet i dag også omfatter kjønnslemlestelse (mutilering), dvs. rituelle og religiøst betingede inngrep på ytre og indre kjønnsorganer hos begge kjønn.

Dette dreier seg om inngrep pga. medisinske problemer med forhuden. Trang forhud er hyppigste årsak. Dette kan være medfødt eller oppstå etter infeksjoner, skader og andre medisinske tilstander. Hos små gutter kan forhuden være for trang til at den kan trekkes tilbake over penishodet, noe som vanskeliggjør hygienen med irritasjon, betennelse og sammenvoksninger (fimose) som følge.

Hos menn kan forhudsproblemer i tillegg vanskeliggjøre seksuell aktivitet, noe som ofte medfører betydelige psykologiske problemer. Behandlingen er kirurgisk, med frigjøring, splitting og delvis eller hel fjerning av forhuden.

Omskjæring av menn er beskrevet tilbake til år 4300 før Kr. Globalt er tradisjonen fortsatt meget utberedt, hvor inngrepet enten skjer på religiøst, tradisjonelt vis, eller på «moderne vis» med kirurgisk behandling innenfor helsevesenet. I visse vestlige land som USA, Canada og Australia, har det blitt sett på som «normalt» og utført som rutinemessige, «forebyggende» inngrep, men dette er under forandring. I 1975 var ca 80 % av alle gutter i USA omskåret, dette har raskt sunket ned mot 50 % i dag. Tilsvarende tall for Canada og Australia er 25–30 %. Dette har sannsynligvis skjedd på basis av en økende debatt om det tvilsomme medisinske grunnlaget for denne praksisen og økt fokus på kjønnslemlestelse generelt. De vanligste motivene for omskjæring i globalt perspektiv er fortsatt religiøse og kulturelle normer og påbud. Det gjelder så vel innen islam som jødedommen, og i mange andre kulturer.

Praktiseringen varierer betydelig både med hensyn til tidspunktet, og ikke minst måten den blir foretatt på. Jødene foretar vanligvis omskjæringen på barnets åttende levedag, mens muslimene foretar omskjæringen på forskjellige alderstrinn.

Inngrepene foretas i noen kulturer av egne, ikke medisinsk utdannede «omskjærere», mens andre foretrekker at det blir gjort av kirurger.

Lov om rituell omskjæring av gutter trådte i kraft 1. januar 2015 og pålegger regionale helseforetak å sørge for at spesialisthelsetjenesten tilbyr omskjæring. Ifølge loven er det kun leger som har lov til å omskjære. Alternativt kan inngrepet utføres av en annen dersom en lege er til stede og står som ansvarlig. Dette er mest aktuelt ved omskjæring av jødiske guttebarn der tradisjonen krever at en jødisk omskjærer, en mohel, forestår handlingen.

Loven ble innført etter en lengre tids debatt og har til formål å bringe rituell omskjæring inn i ordnete og trygge rammer. Helse- og omsorgsdepartementet anslo i 2011 at omlag 2000 norske guttebarn omskjæres hvert år. Det store flertallet av disse er muslimer, mens antallet jødiske omskjæringer er rundt ti i året. Hvor mange som får utført inngrepet i utlandet på tradisjonelt vis eller innen helsevesenet der, foreligger det ingen sikre data på.

Inngrepet foregår ved at man strekker forhuden maksimalt, med frigjøring av forhuden fra penishodet. Deretter klippes eller skjæres hele forhuden bort i nivå med kanten av penishodet. Så syes sårkanten slik at det ikke skal blø. Vanligvis gror såret meget raskt. Hevelse av sårområdet er vanlig, men hevelsen forsvinner hurtig. Det oppstår sjelden komplikasjoner i forbindelse med inngrepet, dersom det utføres på medisinsk forsvarlig vis, innenfor helsevesenet.

Det aktuelle området av penis er rikt på nerver; inngrep kan derfor medføre negative konsekvenser for den mannlige seksualfunksjonen. Moderne kirurgisk teknikk er dermed klart å foretrekke dersom inngrepet først skal gjøres. Mange steder i verden utføres inngrepet under utilfredsstillende forhold, som hyppigere medfører komplikasjoner i form av infeksjoner, arrvevsdannelse og andre varige problemer.

Omskjæring av nyfødte, friske guttebarn er et kontroversielt fagetisk tema. Et økende antall fagfolk i vår kultur vegrer seg mot å utføre operative inngrep på «kulturelle og religiøse indikasjoner». Det foreligger ingen medisinsk dokumentasjon for at omskjæring på friske gutter skal ha noen medisinske fordeler. Ut fra et faglig ståsted vil mange medisinere i dag karakterisere omskjæring av gutter på et «ikke-medisinsk» grunnlag som kjønnslemlestelse, på lik linje med omskjæring av kvinner.

Omskjæring av jenter innebærer delvis eller total fjerning av de ytre kjønnsorganene og medfører varige medisinske og seksuelle problemer for kvinnen. «Kvinnelig omskjæring» er en omskrivning for inngrep som riktigere bør benevnes kjønnslemlestelse (mutilering). Det finnes ingen medisinske grunner for å utføre disse rituelle inngrepene, som er forbudt å utføre i Norge.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.