Omskjæring er et operativt inngrep på mannlige og kvinnelige kjønnsorganer som utføres av medisinske grunner eller i henhold til religiøse eller kulturelle påbud.

I sin opprinnelige betydning av ordet innebærer omskjæring fjerning av forhuden hos gutter eller menn (circumcision). I dag omfatter omskjæring også kjønnslemlestelse (mutilering), det vil si rituelle og religiøst betingede inngrep på ytre og indre kjønnsorganer hos begge kjønn. Alle former for kvinnelig omskjæring er forbudt i Norge.

Den jødiske tradisjonen med omskjæring av guttens forhud kalles brit mila.

Omskjæring av jenter og kvinner

Omskjæring av jenter innebærer delvis eller total fjerning av de ytre kjønnsorganene. Dette medfører varige medisinske og seksuelle problemer for kvinnen. Det er fire forskjellige grader av kvinnelig omskjæring:

  1. Klitoridektomi innebærer at hele eller deler av klitoris fjernes. Dette betyr fjerning av de mest følsomme delene av kvinnelige kjønnsorganer.
  2. Delvis eller fullstendig fjerning av klitoris og de indre kjønnsleppene.
  3. Infibulasjon er innsnevring av vaginalåpningen med eller uten fjerning av klitoris, slik at det bare gjenstår en liten åpning til urin og menstruasjonsblod.
  4. Alle andre skadelige, ikke-medisinske prosedyrer mot kvinnelige kjønnsorganer, som skjæring, piercing, skraping og brenning av kvinnelig kjønnsorganer.

Kvinnelig omskjæring er en omskrivning for inngrep som mer korrekt bør kalles kjønnslemlestelse eller mutilering. Alle former for kvinnelig omskjæring er forbudt i Norge.

Det finnes ingen medisinske grunner for å utføre disse rituelle inngrepene.

Omskjæring av gutter og menn

Medisinske årsaker til omskjæring knytter seg som regel til problemer med forhuden. Trang forhud (fimose) er vanligste årsak. Dette kan være medfødt eller oppstå etter infeksjoner, skader eller andre medisinske tilstander. Hos både små gutter og menn kan forhuden være for trang til at den kan trekkes tilbake over penishodet, noe som vanskeliggjør hygienen med irritasjon og betennelse (balanitt). Det kan føre til sammenvoksninger.

Den eneste sikre medisinske positive gevinsten ved omskjæring er en klar reduksjon av peniskreft, som er en variant av hudkreft. Menn med trang forhud har overhyppighet av denne (sjeldne) kreftformen. I land hvor omskjæring er vanlig, er forekomsten av peniskreft svært lav, for eksempel i Israel, hvor peniskreft knapt forekommer. Det har vært hevdet at omskjæring reduserer forekomsten av hiv, men dette er ikke sikkert vist.

Hos menn kan forhudsproblemer gi problemer ved seksuell aktivitet. Det kan igjen medfører betydelige psykologiske problemer. Behandlingen er kirurgisk, med frigjøring, splitting og delvis eller hel fjerning av forhuden.

Omskjæring på ikke-medisinsk grunnlag

Omskjæringen
Maleri fra første halvdel av 1500-tallet.
Av .

Omskjæring av menn er beskrevet tilbake til år 4300 fvt. Globalt er tradisjonen fortsatt svært utbredt, hvor inngrepet enten skjer på religiøst, tradisjonelt vis, eller på «moderne vis» med kirurgisk behandling innenfor helsevesenet.

I visse vestlige land, som USA, Canada og Australia, har det blitt sett på som «normalt» og utført som rutinemessige, «forebyggende» inngrep, men dette er i forandring. I 1975 var omtrent 80 prosent av alle gutter i USA omskåret. Dette har raskt sunket ned mot 50 prosent i dag. Tilsvarende tall for Canada og Australia er 25–30 prosent. Dette har sannsynligvis skjedd på basis av en økende debatt om det tvilsomme medisinske grunnlaget for denne praksisen og økt fokus på kjønnslemlestelse generelt.

De vanligste motivene for omskjæring i globalt perspektiv er fortsatt religiøse og kulturelle normer og påbud. Det gjelder så vel innen islam som jødedommen, og i mange andre kulturer.

Praktisering av ikke-medisinsk omskjæring

Praktiseringen varierer betydelig både med hensyn til tidspunktet, og ikke minst måten den blir foretatt på. Jødene foretar vanligvis omskjæringen på barnets åttende levedag (brit mila), mens muslimene foretar omskjæringen på forskjellige alderstrinn. Åttende levedag er regnet som det gunstigste tidspunktet, da blodforsyningen til forhuden er på det laveste da.

Inngrepene foretas i noen kulturer av egne, ikke medisinsk utdannede «omskjærere», mens andre foretrekker at det blir gjort av kirurger.

I Norge trådte Lov om rituell omskjæring av gutter i kraft 1. januar 2015 og pålegger regionale helseforetak å sørge for at spesialisthelsetjenesten tilbyr omskjæring. Ifølge loven er det kun leger som har lov til å omskjære. Alternativt kan inngrepet utføres av en annen dersom en lege er til stede og står som ansvarlig. Dette er mest aktuelt ved omskjæring av jødiske guttebarn der tradisjonen krever at en jødisk omskjærer, en mohel, forestår handlingen.

Loven ble innført etter en lengre tids debatt og har til formål å bringe rituell omskjæring inn i ordnede og trygge rammer. Helse- og omsorgsdepartementet anslo i 2011 at om lag 2000 norske guttebarn omskjæres hvert år. Det store flertallet av disse er muslimer, mens antallet jødiske omskjæringer er rundt ti i året. Hvor mange som får utført inngrepet i utlandet på tradisjonelt vis eller innen helsevesenet der, foreligger det ingen sikre data på.

Inngrepet

Inngrepet foregår ved at man strekker forhuden maksimalt, med frigjøring av forhuden fra penishodet. Deretter klippes eller skjæres hele forhuden bort i nivå med kanten av penishodet. Så syes sårkanten slik at det ikke skal blø. Vanligvis gror såret meget raskt. Hevelse av sårområdet er vanlig, men hevelsen forsvinner hurtig. Det oppstår sjelden komplikasjoner i forbindelse med inngrepet, dersom det utføres på medisinsk forsvarlig vis, innenfor helsevesenet.

Det aktuelle området av penis er rikt på nerver. Inngrep kan derfor medføre negative konsekvenser for den mannlige seksualfunksjonen. Moderne kirurgisk teknikk er dermed klart å foretrekke dersom inngrepet skal gjøres. Mange steder i verden utføres inngrepet under utilfredsstillende forhold, som hyppigere medfører komplikasjoner i form av infeksjoner, arrvevsdannelse, amputasjon og andre varige problemer.

Motforestillinger

Omskjæring av nyfødte, friske guttebarn er et kontroversielt fagetisk tema. Et økende antall fagfolk i vår kultur vegrer seg mot å utføre operative inngrep på «kulturelle og religiøse indikasjoner». Det foreligger svært få eller ingen medisinsk dokumentasjon for at omskjæring på friske gutter skal ha noen medisinske fordeler. Ut fra et faglig ståsted vil mange leger i dag karakterisere omskjæring av gutter på et «ikke-medisinsk» grunnlag som kjønnslemlestelse, på lik linje med omskjæring av kvinner.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg