Ribben, hver av de tynne, buede knoklene som er symmetrisk leddet med brystvirvlene og som til sammen danner brystkassen (thorax). Det er 12 par ribben.

De øverste sju parene har fortil en forlengelse av glassaktig (hyalin) brusk som danner leddforbindelse med brystbenet (sternum). De kalles derfor ekte ribben (costae verae). Det 8.–10. paret når ikke helt frem til brystbenet og kalles derfor falske ribben (costae spuriae). De er innbyrdes forbundet med en bruskplate til det sjuende ribbensparet, og danner på hver side ribbensbuen (arcus costalis). Det 11. og 12. ribbensparet har frie ender fortil. Det øverste, 1. ribbensparet er bredere og mer krummet enn de andre, og har en overflate som vender mer oppover enn fremover. Det er forbundet til brystbenets øvre hjørner ved et uekte ledd, mens de øvrige seks ribbensparene har en ekte leddforbindelse med brystbenet (sternocostalledd). Brusken og de fremre leddene muliggjør bevegelse og formforandring av brystkassen under respirasjonen.

Baktil har ribbena to ekte leddforbindelser: både med brystvirvlenes tverrtagger og med virvellegemene. Bevegelsen er en rotasjon rundt en akse trukket gjennom disse to leddene. Ribbena regnes som flate knokler. På innsiden av nedre kant har de en fure som rommer intercostalnerver og blodkar.

Ribbena danner sammen med brystbenet og ryggsøylen et forholdsvis sterkt og lett «bur» som beskyttelse omkring de vitale organene hjertet og lungene. Dessuten bidrar de til å opprettholde undertrykket i brysthulen, som er en betingelse for innåndingen.

På grunn av sin spinkle struktur er ribbena lett utsatt for skader ved støt og slag mot brystkassen, særlig hos eldre kvinner (se osteoporose, ribbensbrudd). Se også brystkassen, halsribben.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.