sfærocytose – Store medisinske leksikon

Sfærocytose er forekomst av kuleformede røde blodceller (sfærocytter) i blodet. Sfærocytter forekommer dels ved en medfødt arvelig tilstand (hereditær sfærocytose), dels ved autoimmun hemolytisk anemi.

Faktaboks

Uttale: sfærocytˈose
Etymologi: av gresk sfaira, ‘kule’, kytos, ‘celle’, og -osis, ‘tilstand, sykdom’

Sfærocytter påvises ved mikroskopering av av blodutstryk. De røde blodcellene har normalt en bikonkav form som gjør at de blir tynnere på midten. Normale røde blodceller er blekere på midten enn i ytterkantene når vi ser på dem i et mikroskop. Sfærocyttene gjenkjennes ved at de har en jevn rødfarge over det hele og snarere en tendens til økt fargemetning sentralt.

Hereditær sfærocytose

Personer med hereditær sfærocytose har én eller flere defekter i membranproteinene i celleveggen som gjør at de endrer form. Sfærocyttene fungerer normalt når det gjelder oksygentransport, som er deres hovedfunksjon. Milten, som har til oppgave å fjerne gamle og avvikende blodceller, vil imidlertid oppfatte sfærocyttene som avvikende og prøve å fjerne disse. Dette gir personer med hereditær sfærocytose en lavgradig, kronisk hemolytisk anemi som kan gi lette anemisymptomer. Hemolytisk betyr at de røde blodcellene ødelegges.

Det mest plagsomme ved tilstanden er tendensen til å danne gallestein av bilirubintype som er forårsaket av hemolyse med økt utskillelse av bilirubin i gallen. Hvis symptomene blir plagsomme, er behandlingen å fjerne milten. Dette stanser den hemolytiske anemien og dannelse av bilirubingallesteiner.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Ikke-ondartede blodsykdommer

Anders Waage

Professor emeritus, NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet