Store norske leksikon

syk sinusknute

Hjertets ledningssystem: impulsene som gir et hjerteslag, kan stoppe opp (blokkeres) i sinusknuten (SA-blokk) eller i AV-knuten (AV-blokk).

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Syk sinusknute er en hjertesykdom som rammer sinusknuten; et lite område øverst i hjertets høyre forkammer. Muskelcellene her har pacemakerfunksjon, det vil si at de spontant sender ut signaler som aktiverer hjertemuskelen rundt til å trekke seg sammen og sende impulsene videre, slik at hele hjertet lager et hjerteslag. Det fins pacemakerceller også i andre deler av hjertet, men sinusknuten har de raskeste, og styrer derfor den normale hjerterytmen (pulsen). Det er rikelig med nerver som regulerer sinusknuten: de sympatiske gir raskere hjerterytme mens vagussystemet bremser.

Faktaboks

Også kjent som

sinusknute dysfunksjon, Sick Sinus Syndrome (SSS)

Hvis sinusknuten ikke sender ut impulser i tide, vil som regel pacemakerceller fra lavere deler av forkamrene eller hjertets ledningssystem gi en litt langsommere erstatningsrytme, men hvis hele systemet er svekket, for eksempel av aldring, blir det symptomer: syk sinusknute med «sinus arrest» og SA-blokk (sino-atrialt blokk) er blant de vanlige årsakene til svimmelhet og besvimelser hos eldre.

Sinusknuten kan skades ved aldring, der celletap og bindevev svekker funksjonen eller hindrer impulser fra å nå ut til forkammeret. Sjeldnere kan skader eller betennelser gi unormalt økt aktivitet i sinusknuten.

Svekket aktivitet eller hindret impulsspredning kan gi:

  • sinusbradykardi (langsom puls), enten i korte perioder eller vedvarende, eller pauser («sinus arrest»)
  • sino-atrialt blokk (impulsene dannes i sinusknuten, men kommer ikke ut til forkammeret)

  • taky-brady-syndrom, som er anfallsvis rask puls (atrietakykardi, atrieflutter eller atrieflimmer) etterfulgt av en pause (sinus arrest, SA-blokk)

Økt aktivitet kan gi:

  • upassende rask puls (syndrome of inappropriate sinus tachycardia – SIST)
  • ekstraslag (supraventrikuære ekstrasystoler)
  • anfall med rask hjerterytme (atrietakykardi, atrieflutter og atrieflimmer)

Forekomst

Sinusknutesykdom (sinus arrest og SA-blokk) rammer fortrinnsvis eldre, selv om også unge kan få det. Gjennomsnittsalder for diagnosen er rapportert til 68 år.

Én av 600 hjertepasienter har dette problemet, og begge kjønn rammes likt. Blant pasienter med pacemaker har minst halvparten fått den på grunn av syk sinusknute.

Årsaker

I kjernen av sinusknuten ligger pacemakercellene, som lager elektriske impulser som starter hjerteslaget. Disse cellene svikter ved sinus arrest. De er omgitt av overgangsceller som leder impulsene ut til muskelcellene i høyre forkammer, og det er disse som svikter og stopper impulsene ved SA-blokk. Noen er arvelig disponert for sviktende sinusknute. Forstyrrelser i kroppens saltbalanse, i blodtilførselen til sinusknuten (kransåresykdom) eller redusert oksygenmengde i blodet (søvnapné) kan alle forstyrre sinusknuten. Sinusknuten kan også skades av betennelser eller ved hjertekirurgi. Men det vanligste er aldersbetinget celletap og fibrose (isolerende bindevevsfibre).

Sykdomsutvikling

Det kan ta år fra et og annet hjerteslag bortfaller før det blir behandlingstrengende symptomer.

Symptomer og funn

De fleste merker ikke noe, men noen kjenner bortfall av ett enkelt hjerteslag. Det er ikke pausen som kjennes, men det neste hjerteslaget blir kraftigere enn de andre fordi hjertekamrene da er mer fylt. En lengre pause vil merkes som svimmelhet, og etter 10–15 uteblitte hjerteslag har man nok besvimt. Så kommer det som regel erstatningsslag eller normalrytme som gjør at en raskt kommer til hektene igjen.

Diagnostikk

Diagnosen syk sinusknute kan iblant stilles med vanlig hvile-EKG, men som regel trengs langtidsregistrering av EKG med bærbar opptaker eller en innoperert liten rytmeovervåker (ILR). Det er så mange andre grunner til svimmelhet og besvimelse, at en må finne en sikker sammenheng mellom syk sinusknute og symptomene for å stille en sikker diagnose.

Både ved sinus arrest og SA-blokk uteblir den normale P-bølgen i EKG. Hvis det ikke kommer et erstatningsslag fra lavere deler av hjertet, faller ett eller flere hjerteslag ut. Pauser opptil tre sekunder regnes imidlertid som normalt.

Andre hjerterytmeforstyrrelser kan gi liknende symptomer, og de fleste besvimelser har en annen årsak. En grundig sykehistorie og EKG gjøres hos allmennlegen, men ofte trengs tilleggsundersøkelser hos hjertespesialist for å sikre diagnosen.

Behandling

Når sinusknuten svikter og pasienten får symptomer, er en pacemaker beste behandling. Den stimulerer høyre forkammer når det ikke har startet hjerteslaget på forventet tid.
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Plagene bestemmer om sinusknutesykdom skal behandles eller ikke. Enklest er det når en utløsende årsak finnes. Medikamenter som betablokkere, enkelte kalsiumantagonister og andre hjerterytmemedisiner bremser sinusknuten og kan seponeres (stanses). Forstyrrelser i saltbalansen og søvnapné kan behandles. En engstelig pasient med beskjedne plager kan beroliges med at dette ikke er farlig. Ved kraftige svimmelhetsanfall og besvimelser der diagnosen er rimelig sikker, tilbys pacemakerbehandling. Før brukte man gjerne pacersystem med én ledning (til høyre forkammer), men nå foretrekkes et tokammersystem fordi mange av disse pasientene får senere blokk i AV-knuten og trenger hovedkammerpacing.

Prognose

Svikt i sinusknuten regnes ikke for å være livsfarlig; det kommer gjerne en reddende erstatningsrytme, men man kan naturligvis skade seg ved en besvimelse. Med pacemakerbehandling lever pasienter med syk sinusknute like lenge som andre.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Rytme- og ledningsforstyrrelser i hjertet

Knut Gjesdal
Professor emeritus i medisin, Universitetet i Oslo