Atrieflimmer er en av de vanligste forstyrrelsene av hjerterytmen. Tilstanden skyldes ukontrollerte elektriske utladninger i hjertets forkamre (atriene). Ved atrieflimmer er det om lag 350 til 600 utladninger per minutt. Impulsene overledes uregelmessig via atrioventrikulærknuten til hjertekamrene, vanligvis 60 til 200 overledninger per minutt, med derav følgende uregelmessig puls. Atrieflimmer opptrer ofte anfallsvis, men blir senere gjerne permanent.

Man regner med at cirka en prosent befolkningen i Norge, det vil si cirka 45 000 individer, har atrieflimmer. Tilstanden er relativt sjelden før 50-årsalderen, men øker med alderen. Slik har cirka ti prosent av befolkningen over 80 år atrieflimmer.

Atrieflimmer skyldes hos cirka 60 prosent en annen sykdom som koronarsykdom, hjerteklaffefeil, forhøyet stoffskifte eller hjertesvikt, for eksempel på grunn av høyt blodtrykk.

En alvorlig komplikasjon til atrieflimmer skyldes tendensen til blodproppdannelse i venstre forkammer. Små biter av slik blodpropp kan løsne og føres med blodstrømmen til viktige pulsårer, for eksempel i hjernen og der bli årsak til hjerneslag (embolia cerebri). Omtrent en tredel av samtlige hjerneslag skyldes blodpropp fra hjertet, hovedsakelig som komplikasjon til atrieflimmer.

Diagnosen mistenkes ved uregelmessig puls, og bekreftes ved EKG.

Behandlingen av pasienter med atrieflimmer fokuserer på tre forhold ved tilstanden.

Reduksjon av risiko for utvikling av blodlevring i hjertet som kan gi blodpropper, eller også kalt tromboembolier, i kroppens organer. Ved atrieflimmer vurderes risikoen ut fra pasientens helsetilstand, alder og kjønn, og estimeres ved bruk av egne skjema der omfanget av risikofaktorer brukes som beslutningsstøtte. Til forebygging av tromboembolier fra hjertet benyttes medikamenter som hindrer blodet i å levres, såkalte antikoagulantia. Vanligst brukte medikamenter er direkte virkende perorale antikoagulantia, forkortet DOAK. Dernest kommer warfarin og injeksjonsbehandling med lavmolekylære hepariner. Bruk av slike medikamenter må alltid vurderes opp mot den blødningsfaren medikamentene ved sin virkemåte utsetter pasienten for.

Målet er å gjenvinne og opprettholde normal hjerterytme (sinusrytme). Dette er målet for behandling av pasienter med nylig debut av atrieflimmer, begrensede anfall og hos de med uttalte plager av tilstanden. Vanligste behandling er likestrømssjokk med pasienten i lett narkose, såkalt elektrokonvertering. Denne metoden gir ofte omslag til normalrytme, men kan ikke forebygge nye anfall. Medikamenter som flekainid eller amiadarone kan hos egnede pasienter gi omslag til normalrytme, såkalt medikamentell konvertering. Disse medikamentene kan også brukes som langtidsbehandling i hensikt å forebygge nye anfall. Kateterbasert ablasjon , det vil si målrettet varme- eller kuldedestruksjon av hjertemuskelvev i hjertets forkamre, tilbys egnede pasienter med atrieflimmer i økende omfang ved flere hjertelaboratorier.

Med frekvenskontroll er målet å holde hjertets pumpefrekvens, det vil i si hjertekamrenes pumpefrekvens, innenfor akseptabelt nivå og helst ikke overstige 110 hjerteslag i minuttet i hvile. Denne strategien velges hos pasienter med vedvarende atrieflimmer der rytmekontroll ikke er oppnåelig. Hensikten med frekvenskontroll er å redusere pasientens symptomer og å forebygge hjertesvikt. Medikamentell frekvensreduksjon gies i form av betablokkere eller kalsiumantagonister. Digoksin og amiadarone benyttes sjeldnere, som regel kun ved alvorlig hjertesvikt. Hos noen få pasienter kan behandling med pacemaker etter forutgående destruksjon av deler av hjertets elektriske ledningssystem (atrioventrikulærknuten) være en siste utvei til akseptabel frekvenskontroll.

Risikoen for død av hjerte- og karsykdommer er 1,5 til 2 ganger høyere hos pasienter med atrieflimmer uavhengig av andre tilstøtende sykdommer. Antall dødsfall ved atrieflimmer forårsaket av hjerneslag på grunn av tromboemboli kan reduseres i betydelig grad ved antikoagulasjonsbehandling.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.