Betablokkere, legemidler som hemmer eller blokkerer adrenerge betareseptorer og som dermed motvirker stimulering av deler av det sympatiske nervesystemet. Betablokkere brukes i behandlingen av hjerte-karsykdommer, særlig angina pectoris, hypertensjon (høyt blodtrykk) og hjertesvikt.

Betablokkere hemmer den stimulerende virkningen av adrenalin og noradrenalin på blant annet hjertet. 

Beta-reseptorblokkerende stoffer motvirker stimulering av deler av det sympatiske nervesystemet. Det ubevisste (autonome) nervesystem er en kombinasjon av to systemer, det sympatiske og parasympatiske nervesystem. Stimulering av det sympatiske nervesystem kalles også adrenerg stimulering. Slik stimulering kan fremkalles enten ved direkte stimulering av de sympatiske (adrenerge) nervene eller ved påvirkning av såkalte sympatiko-mimetiske aminer (adrenalin, noradrenalin, isoprenalin og dopamin).

Det har vist seg at de adrenerge nerver kan deles i alfa- og beta-følsomme nerver. Disse har forskjellig virkning på hjerte, blodårer og indre organer. Man har også funnet at visse stoffer kan motvirke stimuleringen av disse nervene. Stoffene kalles alfa-reseptorblokkerende stoffer og beta-reseptorblokkerende stoffer.

Betablokkere har stor betydning i klinisk behandling fordi de kan brukes ved hjertesykdommer og høyt blodtrykk.

De senker hjertets minuttvolum og hjertefrekvensen og samtidig fremkalles en senkning av blodtrykket. På denne måten skjer det en avlastning av hjertets arbeidsbyrde, og stoffene er særlig virksomme i behandlingen av angina pectoris og hjertesvikt. Behandlingen må skje under legekontroll. Særlig er det viktig å unngå bruken av beta-reseptorblokkerende stoffer hos pasienter som har astma, da en blokkering av beta-adrenerge nerver her kan føre til forverring av astmasykdommen.

Betablokkere brukes av enkelte for å dempe nervøs skjelving, men slik bruk er ikke å anbefale.

En del pasienter vil oppleve bivirkninger, spesielt nedsatt blodsirkulasjon til hendene og føttene med økt kuldefølelse, nedsatt muskulær yteevne, nedsatt seksualfunksjon og forverrelse av bronkial astma. Søvnforstyrrelser (særlig mareritt) kan også forekomme.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.