Før vaksinasjon ble innført i Norge 1984, opptrådte sykdommen epidemisk, særlig blant skolebarn, og gjerne med seks til syv års mellomrom. Den smitter ved dråpesmitte fra luftveiene, særlig ved hosting og nysing. Pasientene betraktes som smittefarlige i inntil to uker etter at utslettet har vist seg. Det vil dessuten under en epidemi alltid være et stort antall smittebærere som har virus i svelget uten å få symptomer.
Spedbarn med mødre som har hatt røde hunder, er immune til omkring 6-månedersalderen. Svært mange personer har hatt sykdommen uten å vite om det, fordi utslettet kan utebli.
Røde hunder bryter som regel ut 2–3 uker etter smitten. Det kan være et forstadium av 3–4 dagers varighet med lett feber og vondt i halsen, men vanligvis er utslett og temperaturstigning til 38–39 °C de første sykdomstegnene. Utslettet begynner i pannen og hårbunnen og dessuten bak ørene, og det sprer seg i løpet av 12–24 timer til kropp og lemmer. Hele huden (ikke sjelden unntatt ansiktshuden) kan være dekket med ensartede, 2–4 mm store, brunrøde flekker som, i motsetning til de større meslingflekkene, sjelden flyter sammen. Lymfeknutene blir ømme og hovne. Det merkes best på halsen, bak ørene og i nakken. Allmenntilstanden er lite påvirket. Utslettet og feberen forsvinner etter 2–3 dager, men hevelsen i lymfeknutene kan vedvare i to uker eller mer. Kompliserende bakterieinfeksjoner er ytterst sjeldne.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.