røde hunder

Før vaksinasjon ble innført i Norge 1984, opptrådte sykdommen epidemisk, særlig blant skolebarn, og gjerne med 6–7 års mellomrom. Den smitter ved dråpeinfeksjon fra luftveiene, særlig ved hosting og nysing. Pasientene betraktes som smittefarlige i inntil to uker etter at utslettet har vist seg. Det vil dessuten under en epidemi alltid være et stort antall smittebærere som har virus i svelget uten å få symptomer.

Spedbarn med mødre som har hatt røde hunder, er immune til omkring 6-månedersalderen. Svært mange personer har hatt sykdommen uten å vite om det, fordi utslettet kan utebli.

Røde hunder bryter som regel ut 2–3 uker etter smitten. Det kan være et forstadium av 3–4 dagers varighet med lett feber og vondt i halsen, men vanligvis er utslett og temperaturstigning til 38–39 °C de første symptomene. Utslettet begynner i pannen og hårbunnen og dessuten bak ørene, og det sprer seg i løpet av 12–24 timer til kropp og lemmer. Hele huden (ikke sjelden unntatt ansiktshuden) kan være dekket med ensartede, 2–4 mm store, brunrøde flekker som, i motsetning til de større meslingflekkene, sjelden flyter sammen. Lymfeknutene blir ømme og hovne. Det merkes best på halsen, bak ørene og i nakken. Allmenntilstanden er lite påvirket. Utslettet og feberen forsvinner etter 2–3 dager, men hevelsen i lymfeknutene kan vedvare i to uker eller mer. Kompliserende bakterieinfeksjoner er ytterst sjeldne.

Pasienten bør holde sengen i den grad han har behov for det. Men et barn som har røde hunder, skal holdes hjemme fra skole eller daginstitusjon til temperaturen er normal og barnet friskt igjen. Sykdommen etterlater nesten alltid livsvarig immunitet.

Røde hunder kan føre til fosterskader dersom moren får sykdommen under svangerskapet. Risikoen er meget betydelig og størst i de første graviditetsmånedene; den er anslagsvis opptil 50 % i første måned, 20 % i andre måned og 10 % i tredje måned. Etter fjerde måned regner man vanligvis ikke med noen fare. Det er likevel mulig at en hørselsskade (hørselsnedsettelse) hos barnet kan opptre som resultat av en infeksjon hos moren etter dette tidspunktet i svangerskapet. Blant mulige fosterskader kan nevnes defekter i øyelinsen, det indre øre, hjertet, aorta og sentralnervesystemet.

Jenter bør helst oppnå immunitet mot røde hunder i barnealderen. Immunitet kan påvises ved hjelp av en blodprøve, og en kvinne som ønsker å bli gravid, men ikke er sikker på om hun har hatt røde hunder, bør få foretatt denne undersøkelsen. Hvis prøven viser at hun ikke er immun, bør hun la seg vaksinere. Vaksinasjonen foretas imidlertid med levende virus, og derfor må hun unngå graviditet i de følgende fire månedene.

Det finnes god vaksinasjon mot røde hunder, se røde hunder-vaksine. Til å begynne med vaksinerte man i Norge bare jenter henimot puberteten for å beskytte mot mulige fosterskader ved senere graviditet. Fra 1984 har man gått inn for å vaksinere med det mål å utrydde sykdommen. Vaksinen inngår i MMR-vaksinen, som gir immunitet mot meslinger, kusma og røde hunder. Barnet vaksineres to ganger, første gang når det er ca. 15 måneder gammel og annen gang ved 11–13-årsalder.

Røde hunder har praktisk talt forsvunnet som et sykdomsproblem i Norge, og det fødes nå praktisk talt ingen barn med skader forårsaket av en intrauterin infeksjon.