Ventrikkelseptumdefekt, VSD, er en medfødt hjertefeil hvor det er hull i hjerteskilleveggen mellom hjertekamrene. Ventrikkelseptumdefekt er den hyppigst forekommende hjertefeilen, og utgjør om lag en tredel av alle hjertefeil. Hullet kan sitte på forskjellige steder i hjerteskilleveggen, og grunnlaget for behandling varierer med ulike plasseringer av hullet.
VSD
I fosterlivet og rett etter fødsel er det likt trykk i høyre og venstre hjertekammer og det går derfor lite blod over et hull i skilleveggen. I løpet av dagene og ukene etter fødsel faller trykket i lungekretsløpet og i høyre hjertekammer. Blod fra venstre hjertekammer strømmer over hullet med en hastighet tilsvarende trykkforskjellen. Når hastigheten er høy dannes en karakteristisk bilyd man kan høre over hjertet.
Små hull medfører minimal belastning på hjerte- og karsystemet og gir som regel ingen symptomer. Hull som er store ved fødselen blir i mange tilfeller vesentlig mindre i løpet av barnets første leveår og kan ha lukket seg fullstendig før skolealderen.
Større hull gir, i likhet med atrieseptumdefekter, belastning av lungekretsløpet. Men i motsetning til atrieseptumdefektene er det ved ventrikkelseptumdefektene venstre hjertehalvdel som får en ekstra belastning. Venstre hjertekammer mottar og pumper hele blodvolumet som har passert gjennom lungekretsløpet. På sikt vil også høyre hjertekammer belastes, fordi trykket i lungekretsløpet øker som en konsekvens av det store blodvolumet.
Barn med VSD er ofte trette, plages av åndenød selv ved lette anstrengelser og viser dårlig trivsel («failure to thrive»). De sliter også ofte med å gå opp i vekt.
Man skiller hovedsakelig mellom perimembranøse og muskulære ventrikkelseptumdefekter.
De vanligste ventrikkelseptumdefektene ligger høyt i skilleveggen, opp mot utløpet for hovedpulsåren (aorta). Disse kalles perimembranøse defekter. En perimembranøs ventrikkelseptumdefekt kan i enkelte tilfeller lukke seg spontant, men det vanligste er at den ikke gjør det. Dersom hullet er så stort at det ser ut til at hjertet har en betydelig ekstrabelastning anbefales det at hullet lukkes. Dette gjøres i dag hovedsakelig kirurgisk. I enkelte tilfeller er hullet så tett opp til aortaklaffen, at denne kan skades av blodstrømmen som går gjennom ventrikkelseptumdefekten. Det gir også grunnlag for kirurgisk lukking av hullet, selv om det er lite.
Ventrikkelseptumdefekter lokalisert lenger nede på skilleveggen kalles for muskulære defekter. De opptrer ofte i klynger langt nede på skilleveggen og kalles derfor «sveitserost-VSD». De muskulære ventrikkelseptumdefektene har en stor tendens til å lukke seg spontant. Dette skjer som oftest i løpet av første leveår. En symptomgivende muskulær defekt som ikke lukker seg spontant kan lukkes kirurgisk eller intervensjonelt, det vil si med kateterteknikk.
Dersom man ikke behandler en stor ventrikkelseptumdefekt vil blodkarene i lungene endre seg, bli tykkere og blodtrykket i lungekretsløpet stiger (Eisenmenger syndrom). Da vil det renne mindre blod over hullet i hjerteskilleveggen. Dette kan oppleves bra en stund, men etter noen år vil trykket i lungekretsløpet stige ytterligere og bli høyere enn i systemkretsløpet. Trykket i høyre hjertekammer blir da høyere enn i venstre hjertekammer og blodstrømmen gjennom ventrikkelseptumdefekten vil snu. Da går oksygenfattig blod over i venstre hjertekammer. Blir tilblandingen av oksygenfattig blod i venstre hjertekammer betydelig, vil oksygenmetningen i blodet som pumpes ut i vevene, bli redusert så mye at huden får blålig farge (cyanose).
Store medisinske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.