Bipolar lidelse er en stemningslidelse hvor humøret svinger mellom å være veldig oppstemt (mani) til å være veldig nedstemt (depresjon). Mellom episodene kan man ha stabile perioder med normalt stemningsleie som kan vare i alt fra uker til måneder.

Faktaboks

Uttale

b'ipolar

Etymologi

av bi-, 'to, dobbelt' og polos, 'akse'

Også kjent som

manisk depressiv lidelse

Inndeling

Vi skiller mellom bipolar lidelse type 1 og bipolar lidelse type 2. Type 1 innebærer at personen opplever vekslende episoder med mani og depresjon. Ved type 2 skifter stemningsleiet mellom depresjon og hypomani, som er en mye mildere form for mani.

Forekomst

Om lag 1 prosent av befolkningen rammes av bipolar lidelse type 1. Det er også rundt 1 prosent som rammes av type 2.

Årsaker

Arvelige faktorer spiller en viktig rolle for utviklingen av bipolare lidelser. Søsken eller barn til en person med en bipolar lidelse har 10–15 prosent økt risiko for å utvikle lidelsen i løpet av livet. Hvis en enegget tvilling får diagnosen, er det 50–60 prosent sjanse for at den andre også vil utvikle lidelsen.

Den enkelte episoden kan utløses av belastende livshendelser eller bruk av rusmidler. Belastende livshendelser kan i denne sammenheng være for eksempel skilsmisse, tap av nærstående personer eller arbeidsløshet.

Sykdomsutvikling

Sykdomsbildet veksler mellom oppstemte og nedstemte perioder. Bipolare lidelser hvor personen har minst fire depressive eller maniske/hypomane perioder i løpet av ett år betegnes som «raske svingninger».

Depresjon

I de depressive periodene er tradisjonell tristhet ofte lite uttalt. Det mest påfallende er at evnen til å reagere følelsesmessig, for eksempel med glede eller sinne, er svekket. Interessen for aktiviteter som tidligere ga glede vil også ofte være redusert.

Personen som er rammet har et pessimistisk syn på fortid og fremtid, urimelige selvbebreidelser samt skyldfølelse. Hos noen kan disse antagelsene utvikle seg til vrangforestillinger som for eksempel om økonomisk ruin, eller at man er skyld i andres sykdom eller problemer. Håpløshet og selvmordstanker forekommer også hyppig. Appetitten er ofte redusert og markert vekttap er ikke sjelden. Personen mangler energi, kan virke ubesluttsom og initiativløs. Ofte har de også vanskeligheter med konsentrasjonen.

Det er en klar døgnvariasjon i stemningsleiet. Personen som er rammet vil føle seg mer opplagt og mindre deprimert om kvelden enn om morgenen.

Mani og hypomani

De fleste pasientene (type 1 og type 2) har også oppstemte perioder eller motsatte symptomer av depresjon. Derfor har disse lidelsene fått navnet bipolar, som betyr «to motpoler». Stemningsleiet er hevet på en måte som gjør at det ikke harmoniserer med personens omstendigheter.

Mange personer kan i maniske og hypomane perioder være svært kreative og med økt energi kan de få utført mye, men det er alltid en risiko for at vedkommende kan gli over i en ukritisk tilstand, og dermed uproduktiv og endog negativ aktivitet.

I sin mest uttalte form er stemningsleiet ved bipolar lidelse type 1 ukontrollerbart hevet og ledsaget av betydelig økt energi. Dette vises gjennom økt aktivitet og taleflom samt redusert søvnbehov (mani). Personer i en manisk fase vil virke oppstemte og ha økt selvfølelse, men også en impulsivitet som kan gi dem problemer. De kan også ha økt appetitt og seksuallyst. Irritabilitet kan være et framtredende symptom spesielt hvis en aktivitet de holder på med blir forsøkt stoppet.

I den maniske fasen er personen i veldig godt humør og glad og lykkelig. Det økte aktivitetsnivået kombinert med liten selvinnsikt kan ha negative konsekvenser for personen. Dette kan være at de bruker penger de ikke har og investerer i store prosjekter, ubetenksomme erotiske eventyr samt uvøren og farlig adferd i trafikken. Personer i en manisk fase har også ofte problemer med å holde seg til ett tema (idéflukt). Dette gjør at det kan være vanskelig å følge med i en samtale med vedkommende. Temaene kan skifte fort.

Ved bipolar lidelse type 2 er symptomene noe mindre markerte. For utenforstående som ikke kjenner personens vanlige adferdsmønster kan symptomene feilaktig oppfattes som uttrykk for uvanlig vitalitet og energi (hypomani). Personen selv har som regel ingen innsikt i at stemningsleiet er sykelig hevet.

Konsekvenser

Bipolare lidelser fører ofte til mange livsproblemer. Dette skyldes blant annet uheldige og skadelige aktiviteter i oppstemte perioder (økonomiske disposisjoner, utroskap), men også langtidseffekter av de depressive periodene.

Risikoen for død i form av ulykker eller selvmord er sju ganger høyere enn forventet. Det er også en markert økning i risiko for å utvikle rusmiddel- eller alkoholavhengighet, spesielt ved bipolar lidelse type 2.

En positiv side ved bipolare lidelser er at kunstnerisk kreativitet forekommer hyppigere enn ved andre psykiske lidelser, og hyppigere enn det som kan forventes ut fra tilfeldighet. I hypomane perioder kan slike personer også oppnå mer og være mer grensesprengende enn «vanlige» mennesker, noe som kan komme fellesskapet til gode.

Diagnose

Diagnosen bipolar lidelse stilles av lege eller psykolog gjennom en klinisk undersøkelse. Diagnosen bygger på systematiske samtaler hvor man kartlegger symptomer og atferd. Den kliniske undersøkelsen støttes gjerne av semistrukturerte diagnostiske intervjuer som MINI (Mini Internasjonalt Nevropsykiatrisk Intervju) eller SCID I (Strukturert Klinisk Intervju for DSM-5 akse 1 lidelser). Biologiske undersøkelser (blodprøve, røntgenundersøkelse) gjøres for å utelukke at det foreligger fysiske sykdommer som kan forklare symptombildet.

Behandling

Målet for behandlingen er å forkorte både maniske og depressive episoder, samt hindre tilbakefall og nye episoder. Den viktigste behandlingen av bipolare lidelser er ulike typer legemidler sammen med ulike former for samtaleterapi og familiearbeid. Behandling med legemidler kan forkorte episodene og forhindre nye episoder.

Legemidler

De mest brukte medisinene for bipolare lidelser er grunnstoffet litium og ulike antiepileptika som virker stemningsstabiliserende. Ved akutte manier kan ulike antipsykotika brukes.

Depressive episoder behandles i første omgang helst med stemningsstabiliserende medisiner (litium). Noen ganger kan de være nødvendig å kombinere litium med et legemiddel mot depresjon. Legemidler mot depresjon alene har vist seg noen ganger å kunne utløse en manisk eller hypoman episode.

Samtaleterapi

Samtaleterapi vil først og fremst fokusere på å formidle mest mulig kunnskap om sykdommen (psykoedukasjon) samt vektlegge en regelmessig livsførsel. Gjennom samtaleterapi må man forsøke å finne eventuelle utløsende årsaker til de ulike episodene slik at de kan unngås i fremtiden. Videre må det fokuseres på hvordan vedkommende best mulig kan mestre symptomene som oppstår. Dette kan bidra til å forebygge nye episoder.

Familiearbeid

Familiearbeid er også en viktig del av behandlingen. Mange personer med en bipolar lidelse er avhengig av familien sin når de har blitt syke. Familien har også mye de kan bidra med gjennom at de kjenner godt vedkommende som er rammet og kan bidra til et best mulig behandlingsopplegg. Ved familiearbeid vil det også gis støtte og råd om hvordan familiemedlemmer best kan ivareta både seg selv og den som er rammet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg