selvmord

Selvmord er en bevisst og villet handling som individet har foretatt for å skade seg selv og der denne skaden har ført til døden.

Faktaboks

også kjent som:
suicid

Utbredelse

Selvmord angis enten som antall i en befolkning eller gruppe i en bestemt tidsperiode eller som selvmordsrate. Selvmordsrate defineres som regel som antall selvmord per 100 000 i en gruppe per år. Fordelen med å bruke selvmordsrater er at man da kan sammenlikne mellom ulike tidsperioder eller mellom land.

Selvmordsraten i Norge økte gradvis i mange år etter 2. verdenskrig, og sterkt utover 1980-tallet. I 1990 var selvmordsraten 17.8 per 100 000. Det har deretter vært en betydelig nedgang i raten som har ligget stabilt rundt 13-14 per 100 000 i årene etter årtusenskiftet. Samtidig har befolkningen i Norge økt betydelig i perioden. Det gjør at antall som dør i selvmord i Norge har økt fra omlag 550 i 2000 til over 600 de siste årene, uten at vi dermed kan snakke om en økning i omfanget av selvmord.

Tidligere har Norge hatt lave rater sammenliknet med Danmark, Sverige og spesielt Finland, men de senere årene har det vært relativ like rater i alle disse landene. Selvmordsraten i Norge ligger nært gjennomsnittet av de land som rapporterer statistikk til Verdens helseorganisasjon, men kvaliteten på nasjonale statistikker varierer mye. Menn har i alle vestlige land 2-3 ganger høyere selvmordsrater enn kvinner.

Årsaker

Det er sjelden man finner én enkeltfaktor som har bevirket selvmordet og det er mye kunnskap som mangler på området. Selvmordet representerer ofte en ulykkelig utgang på en lang utvikling med psykologiske problemer og konflikter, oftest også psykiatrisk sykdom, som individet ikke finner annen løsning på enn selvvalgt død, men man kan også se mer impulsive selvmord utløst av psykisk lidelse, og ofte en brått innsettende krise. Risikofaktorer for selvmord er både psykiske, sosiale og biologiske.

Psykiske risikofaktorer

Blant psykiske risikofaktorer er depresjoner, psykoser, alkohol- og stoffmisbruk, personlighetsforstyrrelser, bipolar lidelse, tidligere selvmordsforsøk og svekkede behandlings- og oppfølgingstilbud fremtredende.

Sosiale risikofaktorer

De sosiale risikofaktorene kan være kriser og relasjonsproblemer, overgrep og traumer, økonomiske problemer, arbeidsledighet og dårlig sosialt nettverk.

Genetikk og biologiske risikofaktorer

Det er en kjent genetisk komponent som kan disponere for selvmordsatferd, også uavhengig av psykiske lidelser. Av biologiske risikofaktorer er særlig forstyrret serotonin-omsetning i hjernen av betydning, noe som er forbundet med forøket risiko for impulsive og voldsomme handlinger.

Selvmordsmetoder

De vanligste selvmordsmetodene i Norge er henging, forgiftning og skyting. Det er store kjønnsforskjeller. Hos menn er henging og skyting vanligst, hos kvinner henging og forgiftning. Det har vært en betydelig reduksjon i selvmord ved skyting i Norge etter cirka 1990. Dette kan trolig dels forklares av lovendringer og andre tiltak for å begrense tilgang på skytevåpen og øke sikkerheten rundt oppbevaring av våpen.

Symptomer forut for selvmord

De fleste som begår selvmord, har tidligere utført selvmordsforsøk. Forutgående selvmordsforsøk er imidlertid isolert sett ikke noen god prediktor fordi de fleste som en gang i sitt liv har gjort selvmordsforsøk, ikke begår selvmord. Som regel forutgås selvmord av et uheldig samspill av flere av de psykologiske, sosiale og biologiske risikofaktorene som er nevnt ovenfor. Men selvmord kan også vesentlig være et resultat av alvorlig psykisk lidelse. Ved dype depresjoner (melankoli) kan en person aktivt ønske å dø og endog mene at dette er til beste også for andre. Også ved psykoser (schizofreni, paranoide psykoser) kan det oppstå sykelige selvmordsønsker som ubehandlet kan føre til selvforvoldt død. Ved slike og andre tilstander vil den som senere begår selvmord, ofte ha trukket seg mer og mer tilbake fra kontakt forut for selvmordet, men heller ikke dette er alltid regelen.

Forebygging

Norge var et av de første land i verden som utarbeidet nasjonale handlingsplaner for forebygging av selvmord. Disse handlingsplanene har dels rettet seg mot mennesker med høy risiko for selvmordsatferd, men målsettingen har også inkludert bedre samarbeid med mediene for å formidle saklig informasjon og opplysning til befolkningen, utdanningsprogrammer for relevante faggrupper og etablering av kompetansesentre, samt prioritering av forskning og utvikling. Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF) er det nasjonale kompetansesenteret for selvmordsforskning og selvmordsforebygging. Driften av NSSF er finansiert av Helsedirektoratet gjennom årlige tilskudd. NSSF står også bak utgivelsen av tidsskriftet Suicidologi, som distribueres til interesserte for å øke kunnskapen om årsaker til selvmord og hvordan selvmord kan forebygges.

Nedgang i antall selvmord har imidlertid forekommet i alle vestlige land i den samme tidsperioden. Det er derfor uklart om nedgangen kan tilskrives norske myndigheters arbeid med forebygging, bedre diagnose og behandling av depresjoner med mindre farlige medikamenter i sin alminnelighet, eller andre årsaker knyttet til for eksempel samfunnsmessige og kulturelle forhold.

Norsk kunnskapssenter for helsetjenesten har i en rapport (2006) konkludert med at psykoterapi (kognitiv atferdsterapi, dialektisk atferdsterapi) gitt til personer med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse reduserer selvmordsatferd. Det samme gjelder psykodynamisk psykoterapi gitt i dagavdelinger så vel som multisystemisk terapi gitt til ungdommer. Antidepressive legemidler reduserer også trolig gjennomførte selvmord, og det er ikke funnet holdepunkter for at behandling med antidepressiva forverrer selvmordsrisiko sammenlignet med kontrollbetingelser.

Holdninger

Selvmord fordømmes i den tradisjonelle kristne etikk, likeledes av islam og jødedommen, mens enkelte av Østens religioner har hatt en mer aksepterende innstilling til selvmord som ledd i det å ivareta den sosiale gruppens ære og anseelse. Selvmord og forsøk på dette var i eldre tid straffbart. Etter Christian 5s Norske Lov (1687) ga selvmord anledning til konfiskasjonsstraff, og selvmordere kunne ikke begraves i viet jord. I våre dager innskrenker lovgivningen til å sette straff for medvirkning til selvmord (jamfør dødshjelp).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (1)

skrev nina irene brekke

Hvorfor står det ikke noe om LEVE organisasjonen? Landsforeningen for etterlatte ved selvmord.Den opplysningen er viktig, og kan være med på å forebygge.Ved denne adr Levenorge.no får man mye mer info. NB

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg