Selvmord, en bevisst og villet handling som individet har foretatt for å skade seg selv, der denne skaden har ført til døden.

Fra omkring 1990 har det vært en jevn nedgang i antall selvmord i Norge fra omkring 16,8 per 100 000 innbyggere i 1988 til i underkant av 12 i 2005. Dette er klart lavere enn tilsvarende tall for våre nordiske naboer (Danmark, Sverige og spesielt Finland). Selvmordshyppigheten er større i byer enn på landet, større hos eldre enn hos yngre og hos menn enn hos kvinner.

Selvmordet representerer ofte en ulykkelig utgang på en lang utvikling med psykologiske problemer og konflikter, oftest også psykiatrisk sykdom, som individet ikke finner annen løsning på enn selvvalgt død. Risikofaktorer for selvmord er både psykiske, sosiale og biologiske.

Blant psykiske risikofaktorer er depresjonerpsykoseralkohol- og stoffmisbrukpersonlighetsforstyrrelser, alvorlige angstlidelser, tidligere selvmordsforsøk og svekkede behandlings- og oppfølgingstilbud fremtredende. 

De sosiale risikofaktorene kan være kriser og relasjonsproblemer, homofili, incest- og voldsproblematikk, dårlig økonomi, arbeidsledighet og dårlig sosialt nettverk.

Biologiske risikofaktorer er lav serotonin-omsetning i hjernen, noe som er forbundet med forøket risiko for impulsive og voldsomme handlinger, og høyt kortisol-nivå som uttrykk for et høyt psykisk stress-nivå.

Det er sjelden man finner én enkeltfaktor som har bevirket selvmordet.

Metodene som brukes, er oftest forgiftninger, henging eller skyting. Man antar også at en del dødsulykker i trafikken egentlig er selvmord.

De fleste som begår selvmord, har tidligere utført selvmordsforsøk. Forutgående selvmordsforsøk er imidlertid isolert sett ikke noen god prediktor fordi de fleste som en gang i sitt liv har gjort selvmordsforsøk, ikke begår selvmord. Som regel forutgås selvmord av et uheldig samspill av flere av de psykologiske, sosiale og biologiske risikofaktorene som er anført ovenfor. Men selvmord kan også vesentlig være et resultat av alvorlig psykisk lidelse. Ved dype depresjoner (melankoli) kan en person aktivt ønske å dø og endog mene at dette er til beste også for andre. Også ved psykoser (schizofreniparanoide psykoser) kan det oppstå sykelige selvmordsønsker som ubehandlet kan føre til selvforvoldt død. Ved slike og andre tilstander vil den som senere begår selvmord, ofte ha trukket seg mer og mer tilbake fra kontakt forut for selvmordet, men heller ikke dette er alltid regelen.

Norge er det land i verden som har de mest konkrete strategier for forebygging av selvmord. Det har vært utarbeidet statlige handlingsplaner mot selvmord som har rettet seg mot mennesker med høy risiko for selvmordsatferd, men målsettingen har også inkludert bedre samarbeid med mediene for å formidle saklig informasjon og opplysning til befolkningen, utdanningsprogrammer for relevante faggrupper og etablering av kompetansesentre samt vekt på forskning og utvikling. Seksjon for selvmordsforskning og -forebygging (SSFF) er det nasjonale kompetansesenteret i selvmordsforskning og i selvmordsforebygging. Driften av SSFF er finansiert av Helsedirektoratet gjennom årlige tilskudd, samt at Helsedirektoratet gir særskilte tilskudd til flere prosjekter ved SSFF.

Seksjon for selvmordsforskning og -forebygging står også bak utgivelsen av et blad, Suicidologi, som distribueres til helsepersonell for å øke kunnskapen om årsaker til selvmord og hvordan selvmord kan forebygges. Nedgangen i antall selvmord har imidlertid forekommet i alle vestlige land i den samme tidsperioden. Det er derfor uklart om nedgangen kan tilskrives norske myndigheters arbeid med forebygging, bedre diagnose og behandling av depresjoner med mindre farlige medikamenter i sin alminnelighet, eller andre årsaker knyttet til f.eks. samfunnsmessige og kulturelle forhold.

Norsk kunnskapssenter for helsetjenesten har i en rapport (2006) konkludert med at psykoterapi (kognitiv atferdsterapi, dialektisk atferdsterapi) gitt til personer med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse reduserer selvmordsatferd. Det samme gjelder psykodynamisk psykoterapi gitt i dagavdelinger så vel som multisystemisk terapi gitt til ungdommer. Antidepressive legemidler reduserer også gjennomførte selvmord, og det er ikke funnet holdepunkter for at behandling med antidepressiva forverrer selvmordsrisiko sammenlignet med kontrollbetingelser.

Selvmord fordømmes i den kristne etikk, likeledes av islam og jødedommen, mens enkelte av Østens religioner har hatt en mer aksepterende innstilling til selvmord som ledd i det å ivareta den sosiale gruppens ære og anseelse. Selvmord og forsøk på dette var i eldre tid straffbart. Etter Christian 5s  Norske Lov (1687) gav selvmord anledning til konfiskasjonsstraff, og selvmordere kunne ikke begraves i viet jord. I våre dager innskrenker lovgivningen til å sette straff for medvirkning til selvmord (jf. dødshjelp). Hvis det er tegnet forsikring for den som har begått selvmord, er forsikringsselskapet fri for ansvar, gitt visse forutsetninger.

Foreslå endring

Kommentarer

13. april 2009 skrev nina irene brekke

Hvorfor står det ikke noe om LEVE organisasjonen? Landsforeningen for etterlatte ved selvmord.
Den opplysningen er viktig, og kan være med på å forebygge.
Ved denne adr Levenorge.no får man mye mer info. NB

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.