ECT

Pasient får elektrosjokkbehandling. Bildet er fra tiden rundt første verdenskrig (1914–1918).

Elektrokonvulsiv behandling (ECT) er en behandling mot enkelte psykiske lidelser hvor det brukes en lav dose strøm. Metoden ble tidligere kalt «elektrosjokkbehandling».

Faktaboks

Etymologi
forkortelse for engelsk Electro Convulsive Treatment, ‘elektrisk krampebehandling’

Bruk

ECT brukes i Norge hovedsakelig ved alvorlig depresjon hvor annen behandling ikke har gitt bedring. Behandlingen er særlig aktuell ved psykotisk depresjon eller depresjon preget av næringsvegring. Pasienter som tidligere har hatt effekt av ECT er også aktuell for denne type behandling. I tillegg har behandlingen vist seg å være effektiv ved blant annet mani og alvorlig fødselsdepresjon.

Behandlingen skjer ved at pasienten gis en kortvarig narkose og et muskelavslappende legemiddel, deretter plasseres to elektroder på hodet og det gis en kontrollert mengde strøm. Strømmen utløser et mindre epilepsianfall hvor det sees lette kramper/rykninger i kroppen, som vanligvis varer 15-45 sekunder. Muskelavslappende midler bidrar til at krampene ikke blir for kraftige. Pasienten vil kjenne seg litt trett i minuttene etter behandlingen, og vil ha behov for å hvile en stund etter behandlingen. Pasienten er vanligvis på bena og vil kunne forlate avdelingen innen en time etter avsluttet behandling. Behandlingen gis 2–3 ganger i uken, og 6–12 behandlinger er vanlig. Noen kan trenge flere, og noen kan trenge færre behandlinger. ECT kan ikke gis uten samtykke, men det er noen få tilfeller per år i Norge hvor behandlingen gis på nødrett, når tilstanden oppfattes å være livstruende.

Behandlingen regnes for å være meget effektiv når den gis på rette indikasjoner.

En utfordring ved ECT er risikoen for tilbakefall. Uten noen form for oppfølging inklusiv legemidler, vil en stor andel få tilbakefall innen et år. Risiko for tilbakefall kan reduseres betydelig ved oppfølging og bruk av legemidler. I noen tilfeller med hyppige tilbakefall på tross av medikamentell behandling, brukes såkalt ECT-vedlikeholdsbehandling, hvor pasienten får en enkeltstående behandling hver 3-6. uke for å hindre tilbakefall.

Helsedirektoratet har publisert Nasjonale faglige retningslinjer om bruk av elektrokonvulsiv behandling, hvor det gis anbefalinger knyttet til ECT behandling.

Bivirkninger

ECT tolereres vanligvis godt. Noen pasienter kan få bivirkninger i form av hodepine, kvalme og muskelsmerter. Hukommelsesproblemer sees relativt ofte, men disse er av forgående karakter, og går over i løpet av få uker -måneder etter behandling. Det er ikke vist at behandlingen skader evne til å huske eller lære nye ting. I sjeldne tilfeller kan det oppstå mer varige hukommelsesproblemer i form av tap av enkelte personlige minner fra tidligere i livet.

Virkningsmekanismer

Den eksakte virkningsmekanismen for ECT er ikke kjent. Dyrestudier har vist at denne type behandling frigjør nevrotransmittorer som antas å spille en rolle i utvikling av depresjon. Redusert blodgjennomstrømning i noen områder av hjernen kan observeres ved depresjon, og studier har vist en normalisering av blodgjennomstrømning i disse områder etter bruk av ECT. Dyrestudier og studier på mennesker har vist økning i hjernenervevekstfaktorer ved ECT behandling og at slike vekstfaktorer kan bidra til økt kontakt mellom nerveceller i områder som antas å være involvert i psykisk sykdom. Det finnes altså studier som peker i flere retninger i forhold til virkningsmekanismer, mest sannsynlig er flere ulike virkningsmekanismer involvert.

Historie

På 1700-tallet injiserte leger kamfer hos pasienter ved enkelte psykiske lidelser for å utløse anfall. Metoden ble gjenoppdaget på 1930-tallet av Ladislas Meduna (1896–1964) i Budapest. Den ble videreutviklet i Roma av Ugo Cerletti (1877–1963) og Lucio Bini (1908–1964), som fant en måte å starte kramper på med strøm og erfarte at pasienter med blant annet depresjon opplevde bedring. De første årene ble behandlingen gitt uten narkose. Fra 1950-tallet begynte man å bruke muskelavslappende medisin og narkose. Da legemidler mot psykiske lidelser ble introdusert i 1950-årene avtok bruken av ECT en periode. Fra 1970–1980-årene har bruken økt igjen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg