ECT, elektrokonvulsiv behandling, elektrostimulering. Eldre betegnelse: elektrosjokk.

ECT er en meget effektiv behandlingsmetode ved visse livstruende, psykotiske eller psykiske lidelser som vanskelig kan behandles, spesielt dype depresjoner kjennetegnet ved næringsvegring, uttalt selvmordsfare, stupor eller sterk angst og forvirring. ECT brukes også ved kroniske og markerte depresjoner forbundet med funksjonssvikt som ikke reagerer på medikamentell og psykologisk behandling. Ved akutte forvirringstilstander i forløpet av en schizofreni (schizofrent delir, kataton stupor) kan ECT være livreddende. Ved dype depresjoner under graviditet er ECT mer skånsomt for mor og foster enn mange former for psykofarmaka.

En behandlingsserie består vanligvis av 6–12 behandlinger gitt 2–3 ganger per uke. Behandlingen innledes med at pasienten gis et korttidsvirkende sovemiddel (barbiturat). Etter at han har sovnet, gis et korttidsvirkende muskelavslappende middel (suxameton) for å hindre muskelkramper og eventuell skjelettskade av disse. Det gis også oksygen. Deretter festes elektroder på utsiden av hodeskallen. Et apparat stimulerer deretter hjernen elektrisk med små energimengder (30–45 joule) av millisekunders varighet og med lav strømstyrke (0,8 ampere).

Den eksakte virkningsmekanismen for ECT er ikke fastlagt, men man antar at ECT påvirker hjernecellenes følsomhet for signalsubstans. ECT har få og lite alvorlige bivirkninger. En viss forbigående hukommelsessvekkelse, spesielt av korttidshukommelsen, er vanligst. Denne forsvinner i løpet av 1–3 måneder og kan i de aller fleste tilfeller ikke påvises 6 måneder etter behandlingen.

Observasjoner av at personer som hadde depresjoner og epilepsi ble kvitt sine depresjoner etter krampeanfall, dannet grunnlaget for utvikling av ECT. Opprinnelig forsøkte man å fremkalle kramper ved tilførsel av kamfer i blodet (cardiazolsjokkbehandling). Senere ble elektrisk stimulering innført som metode. Før narkose og muskelavslappende midler ble innført, medførte behandlingen sterke muskelkramper som av og til gav brudd. Det eldre misvisende navnet på behandlingen, «elektrosjokk», stammer fra denne perioden.

ECT brukes noe sjeldnere i Norge enn i for eksmepel Sverige, men erkjennelsen av at ECT er en meget effektiv og skånsom behandling ved visse alvorlige psykiske lidelser, er økende også i Norge. ECT kan i Norge ikke gis uten pasientens samtykke. Eksperimentelt arbeides det nå med utvikling av magnetstimulering som et alternativ til ECT.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.