Giardia

Giardia i form av flagellat og hvilecyste.
Av .

Artikkelstart

Giardia er en slekt av encellede tarmparasitter i gruppen flagellater. Den vanligste arten er Giardia lamblia.

Infeksjon med Giardia, giardiasis, kan forekomme etter inntak av flagellatens hvilecyster og kan gi mer eller mindre langvarige diarétilstander. Giardia smitter gjennom forurenset drikkevann og mat, eller direkte fra person til person.

Reservoar og utbredelse

Giardia lamblia er en parasittisk protozo som er utbredt over hele verden. Reservoar for parasitten er dyr og mennesker. Det er anslått at Giardia fører til 280 millioner tilfeller av diarésykdommen giardiasis hvert år. De fleste tilfellene er i utviklingsland der det er utilstrekkelige hygieniske forhold med mangel på rent vann og gode sanitærforhold. I tillegg er Giardia en av de vanligste årsakene til vannbårne sykdomsutbrudd, også i industrialiserte land. Klorering av drikkevann vil ikke drepe hvilecystene, men det vil UV-bestråling av vannet. Membranfiltrering av drikkevann fjerner parasitten.

I Norge har det vært en økning i antall infeksjoner forårsaket av Giardia. I 2004 var det et større Giardia-utbrudd i Bergen, der anslagsvis 6000 mennesker ble syke. Smittekilden var antakelig drikkevann som var forurenset med kloakk og/eller hundeavføring. I 2019 ble det rapportert 578 tilfeller av giardiasis i Norge. Av disse ble nesten halvparten smittet i utlandet.

Morfologi og livssyklus

Giardia lamblia har en livssyklus som består av to faser: cysteform og trofozoittform. Trofozoitten er den aktive formen, det vil si delen av livssyklusen hvor Giardia tar opp næring, beveger seg og formerer seg. Formeringen skjer ved at trofozoitten deler seg i to. Trofozoitten har fire par flageller som brukes til bevegelse og fester seg til epitelet i tarmen og opptar næringsstoffer derfra. Når trofozoitten befinner seg i tarmepitelet vil den skille ut proteiner som skader epitelet og forstyrrer elektrolyttbalansen, noe som igjen fører til diaré. Når trofozoittene kommer lenger ned i tarmen vil de bli påvirket av miljøet der slik at de omdannes til cyster. Cystene kan spres videre gjennom avføring.

Cysten er 5-8 mikrometer, og omgitt av en motstandsdyktig cystevegg. Derfor er cysten den smittsomme formen av G. lamblia. Cysten kan overleve opptil flere uker i vann og fuktig jord. Man kan bli smittet etter å ha fått i seg cyster fra forurenset vann, mat eller overflater. I det sure miljøet i magesekken starter omdannelsen fra cyste til trofozoitter.

Giardiasis

Giardia smitter gjennom forurenset vann og mat, eller direkte fra person til person. Det skal bare noen få cyster til for å gi sykdom, men ikke alle får symptomer. Etter 3-25 dager kan man utvikle giardiasis, med symptomer som kvalme, vandig diaré, vekttap og magesmerter. Diaré kommer som følge av skader på epitelcellene i tarmen.

Kronisk giardiasis kan gi senskader som irritabel tarm-syndrom, utmattelsessyndrom og allergier. Årsaken til at noen får kroniske infeksjoner og plager er ikke helt forstått, men man antar at faktorer som immunstatus og tarmflora sammen med egenskaper hos parasitten (genotype) er avgjørende.

Diagnostikk og behandling

Man kan påvise Giardia i avføringsprøve ved å bruke DNA-basert metode (PCR-diagnostikk).

Giardiasis kan behandles med antiprotozoale legemidler, som 5-nitrioimidalzoler.

Historisk

I 1681 beskrev Anton van Leeuwenhoek Giardia fra en avføringsprøve.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg