IVF, in vitro-fertilisering, eller prøverørsbefruktning, innebærer at eggceller som er hentet ut fra eggstokkene til en kvinne føres sammen med mange spermier fra kvinnens mannlige partner eller fra en donor i et «prøverør» der befruktning kan skje.

Historikk

Den første vellykkede behandlingen med assistert befruktning som resulterte i et levendefødt barn skjedde i Storbritannia i 1978. I Norge ble det første barnet av slik behandling født i 1984.

Omfang

I Norge er nå omkring fem prosent av alle nyfødte et resultat av IVF-behandling. Danmark har den høyeste andelen globalt og ligger på rundt ni prosent. Bruken er økende.

Det er 13 IVF- klinikker i Norge, syv offentlige og fem private.

Prosessen

IVF og ICSI
Prøverørsbefruktning foregår utenfor kroppen. Man bruker egg høstet fra mor (eller en donor) og sædceller fra far (eller en donor). Befruktning kan skje på ulike måter, for eksempel ved å putte egget og sædcellene sammen (metode A på figuren) eller ved å sprøyte én sædcelle inn i egget (metode B på figuren). Det befruktede egget settes inn i livmoren etter noen dager.
IVF og ICSI
Av /Store norske leksikon.
Befruktning ved IVF
/Shutterstock.
Egg hentes ut ultralydveiledet, med en kanyle gjennom skjeden. Kvinnen ligger i gynekologisk leie og prosedyren foregår oftest i lokalanestesi.
/Shutterstock.

Prosessen med in vitro fertilisering innebærer følgende trinn:

  1. Vurdering: Før behandlingen starter gjøres en grundig vurdering av kvinnen. Dette består av blodprøver og ultralydundersøkelser av kvinnen. Dette gir et grunnlag for å bestemme hvilken hormondose som skal brukes for den videre behandlingen.

  2. Stimulering: Kvinnen stimuleres med hormoner slik at flere egg modnes i samme syklus. Hormoninjeksjonene inneholder follikkelstimulerende hormon (FSH) og eventuelt luteiniserende hormon (LH) som sørger for modning av egg. I tillegg brukes medisiner for å hindre at eggløsningen skjer ukontrollert. Dette er enten GnRH-agonister eller GnRH-antagonister. Hormonstimuleringen starter fra dag to i kvinnens menstruasjonssyklus og settes daglig over en periode på 10-14 dager. Hormonstimulering under IVF-behandling kan oppleves som emosjonelt krevende og kan gi fysiske plager som oppblåst/stinn buk og ømme bryster.

  3. Oppfølgning: Kvinnen blir fulgt opp med ultralydundersøkelser av eggstokkene for å overvåke responsen på hormonstimuleringen ved å telle størrelse og antall eggposer som er under utvikling. Når eggposene har vokst til egnet størrelse (16-20 mm) settes en eggløsningssprøyte. Egguttak gjøres 36 timer senere.

  4. Egguthenting: Når eggene er modne hentes de ut. Dette er et poliklinisk inngrep som foregår i lokalbedøvelse i skjeden, ofte kombinert med lett beroligende medikasjon. Inngrepet gjøres ultralydveiledet gjennom skjedeveggen. Follikkelvæske i eggposene suges ut ved hjelp av vakuum og overføres til et reagensglass. Embryolog/bioingeniør på laboratoriet mikroskoperer follikkelvæsken og finner eggcellene som overføres til egnede skåler og gjøres klart for befruktning med sædceller. Egguthentingen varer vanligvis omtrent 15 minutter. Kvinnen får informasjon samme dag om antall egg som ble funnet.

  5. Prøverørsbefruktning: Ved standard IVF, tilsettes noen hundre tusen spermier fra kvinnens partner eller fra donor. Ved intracytoplasmatisk spermie injeksjon, ICSI, velges én spermie som sprøytes direkte inn i eggcellen. Befruktningen foregår under stabile forhold i et varmeskap med kameraovervåkning. Befruktede egg (embryo) dyrkes i to til seks dager og overvåkes gjennom de ulike stadier av celledelingene.

  6. Tilbakesetting av embryo: Etter dyrkning i laboratoriet velges et av embryoene og settes inn i kvinnens livmor. Vanligvis settes bare ett befruktet egg tilbake til livmoren. Denne prosedyren er smertefri. Embryoet vil kunne feste seg i livmorslimhinnen og utvikle seg videre som ved en vanlig befruktning. Dersom det er flere befruktede egg med god kvalitet, vil disse kunne fryses ned. De kan tines og settes tilbake i kvinnens livmor ved en senere anledning, dersom første innsetting ikke resulterte i graviditet eller til bruk ved seinere søskenforsøk. Tidspunkt for opptining og tilbakeføring krever nøye vurdering. Denne behandlingen betegnes ofte som «fryseforsøk». Embryo på frys kan oppbevares frem til kvinnen fyller 46 år.

  7. Tiden før graviditetstest: Etter tilbakesetting av embryo gis ofte tilskudd av progesteron for å optimalisere forholdene i livmorslimhinnen. Det finnes ulike former for slik lutealfasebehandling eller støttebehandling. Felles er at alle inneholder progesteron og oftest administreres vaginalt to ganger daglig.

  8. Graviditetstest: Etter gjennomført IVF behandling gjøres en graviditetstest to uker etter tilbakeføring av embryo. Testen kan være en urinprøve som tas hjemme eller en blodprøve der nivået av humant choriongonadotropin (hcg) blir målt. Ved positiv graviditetstest vil kvinnen bli fulgt opp med en ultralydundersøkelse i svangerskapsuke syv til åtte. Om det da finnes ett foster, normalt plassert i livmoren og med et hjerte som banker, blir graviditeten som regel fulgt opp som en hver annen graviditet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg